Tilbake til startsiden

Stabæk Idrettsforening

Stabæk Idrætsforening (Stabæk IF) er en paraplyorganisasjon for Stabæk Fotball, Stabæk Fotball Kvinner, Stabæk Bandy, Stabæk Håndball og Stabæk Alpin. Tidligere har klubben også drevet med ishockey, orientering, langrenn, friidrett, hopp, telemarkskjøring og kombinert, men disse grenene er i dag overtatt av andre idrettsklubber i nærområdet eller nedlagt.

Til Stabæk IFs anlegg hører Stabekkbanen (Plassen) ved Ringstabekk skole, som på vinterstid benyttes som kunstisbane for bandy. Se detaljkart. Videre bruker foreningen Bekkestuabanen med kunstgress, Nadderud kunstgress, Nadderud Stadion som klubben har driftsansvar for og Nadderudhallen som primært benyttes av Stabæk Håndball. Se detaljkart. Foreningen eide også Kolsås skisenter gjennom selskapet Kolsåsheiser AS frem til 2009. Etter oppløsningen eies anlegget likt av Stabæk IF, Haslum IL og Fossum IF gjennom selskapet Kolsås Skisenter AS.
Tidligere hadde Stabæk IF en kort periode boblehall på Ringstabekk og drev Gjønnesbakken, Jarbakken og Skallumbakken. Lysløypa ved Skallum ble anlagt av Stabæk IF, og klubben hadde lenge sin egen ishockeybane.

Stabæk IF har gjennom årene stått bak en rekke større arrangementer, som NM i bandy (2001 og 2002), NM i terrengløp (1948) og VM-kamper i bandy. I perioden 1947 - 1978 arrangerte Stabæk det populære slalåmrennet Blåveisrennet i Kolsås skisenter. Se nederst på siden.

Foreningens historie
16. mars 1912 var 13 menn og en kvinne samlet hos hattemaker Johannes P. Hoel i
Løkkeveien 4. Her stiftet de Stabæk Idrætsforrening (Stabæk IF), som egentlig var en etterfølger av Stabæk Ski og Fotballklub. Første formann var Jakob Kristiansen. Kassereren var en kvinne, Birgitte Hoel.  Johannes P. Hoel gikk fra dør til dør og samlet inn 500 kroner som ble klubbens startkapital.
Første oppgave for klubben var å finne et sted å drive idrett. Med bidrag fra kommunen fikk de kjøpt en myrslette som lå der Plassen ligger i dag.
Å skaffe klubbhus var neste post på programmet. Foreningen fikk kjøpt en gammel tømmerlåve som ble demontert og som sto gjenreist som klubbhus ved Plassen i omkring 1917. Penger ble skaffet blant annet ved å holde fester på Vestheim, noe som ga litt overskudd. Huset hadde et gulv som lett ble skøytebane hvis det ble vasket om vinteren, og dusjing foregikk i Stabækken som rant forbi.

I 1921 fikk foreningen 10000 kroner (hvorav 3000 kroner som lån) fra kommunen, som var blitt klar over betydningen idrett hadde for folkets sunnhet. Dette betydde mye for foreningens videre utvikling.

I 1922 tok Stabæk IF initiativ til samling av alle idrettsklubber på Stabekk. Grav Idrættsforening, Haslum Sportsklub, Stabekk Atletklub og etter hvert Stabekk Ballklub gikk over i Stabæk IF.
Samme år ble skyting gjenopptatt på programmet etter å ha ligget nede i 10 år. Skytteravdelingen gikk ut av klubben igjen i 1930.
Løvenskiold og brødrene Steen ga i 1926 Skiavdelingen kontrakt på bruk av hoppbakken ved Kolsås

Under andre verdenskrig (1940 – 1945) ble det store forandringer for idretten. Idrettsstreiken (Idrettsfronten) var en protestaksjon som idrettens forbund, kretser og lag deltok i. De protesterte mot at de nazikontrollerte myndighetene ville blande seg inn i idrettens organisering. Aksjonen besto i å stoppe all organisert idrett.
Stabæk IF deltok også i Idrettsstreiken. Klubbformann Asbjørn Ramsøy sa blankt nei til å samarbeide med myndighetene. Som følge av dette ble Stabæk IF overtatt av myndighetene og pålagt å levere inn alle eiendeler. Pokaler og arkiv "gikk i dekning". Kassabeholdningen ble delt ut som honorarer til arkivar og kasserer slik at kassa var tom da den ble overtatt.
Både Stabæk IF og andre klubber fortsatte imidlertid med illegal idrettsaktivitet, "Jøssingidrett", under hele krigen. Stabæk-medlemmer deltok i illegale konkurranser i fotball, ski-disiplinene, orientering og bandy. I 1943 gikk Stabæk til topps i bandy etter å ha slått Drafn 5-0 ute på isen i Snarøyasundet. I 1945 slo Stabæk Frigg 3-0 på Kolbotnvannet.

Etter krigen kom foreningens normale aktiviteter etter hvert i gang. Den fikk blant annet flere nye arenaer.
Ved 50-årsjubileumet i 1962 mottok klubben en fullt utbygget hoppbakke av Alf Haslum.
Direktør Nicolai Enger stilte sin eiendom, Skallum, til foreningens disposisjon. Slik fikk foreningen en lysløype midt i hjertet av Stabekk.
Kolsås fikk nytt skisenter med skiheis og lysanlegg. Anlegget åpnet i januar 1975.
I 1984 ble det reist en luftputehall på den asfalterte håndballbanen ved Ringstabekk skole. Hallen ga også utleieinntekter.

Nytt klubbhus på 375 kvadratmeter ble satt opp ved Plassen i 1973/1974. Det var opprinnelig planlagt fra kommunens side å være garderobe for idrettsaktivitetene ved Plassen. Forhandlinger førte imidlertid til at huset ble klubbhus for Stabæk IF. Huset ble bygget med midler fra kommunen, med midler fra ligaen, med gavebrev fra medlemmene og med lån.

Som alle store sportsklubber hadde Stabæk IF også sin "stamkafé". Det var "Konten" eller Svingen Conditori.

Klubben hadde skaffet seg en del inntekster gjennom dansetilstelninger, men disse ble etter hvert mindre populære. Da dukket ideen om S.I.F. revyen (SIF-revyen) opp. Odd Øyen, "Maler’n", var inspirerende og drivende kraft, han fikk med seg flere, og en revy kom i gang i 1929. Fremføringene skjedde i Festsalen på en mobil scene som den første tiden ble fraktet fra Idrettshuset når den skulle brukes.
Aktører på scenen var Jens Book Jensen, Halfdan Fyhn, Per Gunnæs, Marit Trøym Henriksen og Øyvind Berg. Nye talenter kom stadig til.
På premieren ble S.I.F.-marsjen, laget av Knut Drages, sunget av Jens Book Jensen.
Siste S.I.F. revyen ble oppført i 1935.

Omkring 1930 ble det vedtatt at kvinner kunne bli medlemmer av Stabæk IF. Trettifem kvinner ble medlemmer da muligheten kom. Det ble valgt et midlertidig kvinnestyre som besto av Aase Kvale, Tordis Hauger, Liv Sætrang og Astrid Lingsom.
Håndball ble tidlig en populær sport for jenter, men de gjorde seg etter hvert gjeldende i de fleste idrettene.

Kilder:
Wikipedia
Lokalhistoriewiki

Jubileumsboken Stabæk Idrætsforening 75 år. (1987)
Trond Johansen. Tidligere formann i klubben.

Stabæk Fotball.
Stabæk Fotball spiller nå (2020) sine hjemmekamper på Nadderud stadion. Klubben har ett gull (2008), én sølvmedalje (2007) og fire bronsemedaljer (1998, 2003, 2009, 2015) i eliteserien. Den har også et NM-gull fra 1998, et NM-sølv fra 2008 og et superfinalegull fra 2009. Superfinalen var en årlig veldedighets- og prestisjekamp mellom vinneren av Tippeligaen og Cupmestrene fra året før. Kampen ble spilt én uke før Tippeligaen startet. Turneringen var inspirert av den engelske turneringen FA Community Shield.
Stabæk Fotball har vært fast inventar i landets øverste fotballdivisjon siden debuten i 1995, med unntak av to år på nest øverste nivå i 2005 og i 2013.

Mer om Stabæk Fotballs historie
Stabæk IF har blitt kalt en askeladd i norsk toppfotball. Fotballhistorien startet på et lite jorde som het Langhagan og som, ifølge jubileumsboka, lå der Åsliveien krysser Trudvangveien, rett ved Filmatelieret. På Kart med historiske navn lå Langhaugen lengre nordvest, mellom Idrettsveien og Tjernsrudveien. Den første kampen gikk mot Grane på Kadettangen 25. mai 1912. Der tapte Stabæk 3 – 0. Første kamp på Stabæks nye "fotballstadion", Plassen,  gikk mot Ørn. Her vant Stabæk 4 – 1.

Stabæk Fotball hadde en liten storhetsperiode på slutten av 1960-tallet da de var nær opprykk til Eliteserien og kvartfinaletap 2 - 4 mot Strømsgodset i cupen i 1970. 1980-tallet var det mørkeste kapitlet i klubbens historie, med 1984 som det absolutte bunnpunktet. Da rykket Stabæk ned til 5. divisjon med 5 poeng på 18 kamper og 21 røde kort - den eneste gangen i norgeshistorien at et lag har samlet flere røde kort enn poeng på en hel sesong.

Utviklingen for fotballen frem til 1987 er beskrevet i detalj i jubileumsboken Stabæk Idrætsforening 75 år. (1987)

En lengre storhetsperiode for Stabæk Fotball startet onsdag 28. november 1990 da en gruppe ledere møttes i Parkveien 35, blant dem Ingebrigt Steen Jensen og Peder Stian Madsen. Gruppen bestemte seg for å gjøre Stabæk til en "stormakt" i norsk fotball med mottoet "Ullevaal 95". Navnet henspilte på at man skulle spille cupfinale i 1995. Laget gikk raskt fra 4. divisjon til Tippeligaen der de debuterte i 1995. Noen cupfinale ble det ikke det året, men klubben lykkes i 1998 da Rosenborg ble beseiret 3 - 1 etter ekstraomganger. 5000 mennesker møtte opp på Bekkestua en høstkald søndag ettermiddag for å feire cupgullet.
Etter å ha rykket ned i 2004, vant Stabæk 1. divisjon og rykket dermed opp igjen til Tippeligaen i 2005. I 2006 kom laget på femteplass i Tippeligaen, og Daniel Nannskog ble ligaens toppscorer. Året etter vant klubben sølv, bare slått av Brann.
Stabæk vant Tippeligaen i 2008 og tok dermed sitt første seriegull ved å slå Brann 1 - 2 på Brann stadion i Bergen. Gullet ble feiret allerede etter 6 - 2-seieren mot Vålerenga på et fullsatt Nadderud stadion i nest siste serierunde. Dette var planlagt å være klubbens siste kamp på Nadderud stadion; heretter skulle klubben spille på nye Fornebu stadion, som etter en avtale med Telenor ble hetende Telenor Arena. Sesongen ble avsluttet med NM-sølv etter å ha blitt slått av Vålerenga i cupfinalen på Ullevaal stadion.
I 2009 begynte Stabæk sesongen ved å vinne nok en tittel ved å slå Vålerenga 3-1 i superfinalen rett før seriestart i Telenor Arena. Sesongen begynte langt dårligere i serien, der Stabæk lå på nest sisteplass med 7 poeng etter 8 runder. Senere fikk de en opptur som til slutt sendte Stabæk inn i sølvstriden mot Molde. Stabæk endte med bronseplass. 2010-sesongen ga en historisk svak tolvteplass, Stabæks dårligste plassering noensinne bortsett fra nedrykksåret 2004. Sesongen var preget av skader samt usikkerhet rundt trenersituasjonen.

Før 2011-sesongen ble Jørgen Lennartsson ansatt som trener. Åpningskampen endte med 0 - 7 og tap mot LSK. Klubben måtte etter sesongen flytte tilbake til Nadderud stadion på grunn av ekstremt fall i inntekter. Lennartsson sluttet, og Petter Belsvik overtok det dødsdømte laget.
2012-sesongen endte med at Stabæk rykket ned etter sin dårligste sesong i Tippeligaen noen gang. I 2013 spilte laget i Adeccoligaen. De havnet på andreplass som ga direkte opprykk. Petter Belsvik trakk seg etter opprykket, og inn kom USAs tidliger landslagssjef, Bob Bradley. Stabæk spilte 2014-sesongen i Tippeligaen, og I 2015 ble det 3.-plass. Men Bob Badley forlenget ikke kontrakten. Før 2016-sesongen ble Billy McKinlay ansatt som ny trener. Dette fungerte dårlig, og han måtte forlate klubben som den andre treneren i Stabæks historie. Spanjolen Antoni Ordinas som var ansatt i junior-avdelingen overtok ansvaret. Stabæk havnet på 14.-plass i serien, og det ble kvalik-kamp som Stabæk vant.

Mer om spillere, resultater og statistikk:
Wikipedia

Kilder:
Wikipedia
Jubileumsboken Stabæk Idrætsforening 75 år. (1987).

Stabekk Fotball og Telenor Arena
Stabæks nye hjemmebane, Telenor Arena på Fornebu, sto klar til sesongen 2009. Dette var Norges første innendørs Tippeliga-arena. Telenor Arena er en innendørs multibruksarena som kan huse over 15 000 mennesker på fotballkamper og andre sportsarrangement, og inntil 23 000 mennesker på konserter. Telenor betalte 115 millioner kroner i en større sponsorpakke. Den første treningskampen i fotball gikk mot IFK Gøteborg 24. januar 2009, og kampen endte 0-0.  
Den første offisielle kampen var Supercupfinalen mellom Stabæk og Vålerenga som fant sted
8. mars 2009. Her kom Stabæks første seier (3 - 1) på eget kunstgress. I serien startet det litt tyngre på den nye arenaen, med tre uavgjorte kamper og ett tap. Men så gikk det bedre, og med sin første seier i serien på Telenor Arena (4 - 1 mot Sandefjord 16. mai 2009) innledet Stabæk en imponerende statistikk med ti seire på elleve seriekamper.
Den nye arenaen ble aldri utsolgt i løpet av det første året. Dette sto i sterk kontrast til Nadderud stadion, som året før var utsolgt til tolv av tretten seriekamper. Med sin betydelig større tilskuerkapasitet sørget Telenor Arena likevel for en kraftig økning i tilskuerantallet for Stabæk, fra ca. 5 800 i 2008 til ca. 9 500 i 2009. De fleste konkurrentene opplevde dette året en nedgang i publikumstallene. I 2010 gikk imidlertid tallene ned igjen til rundt 8000, og foran 2011-sesongen var det lenge usikkert om Stabæk i det hele tatt ville spille på Telenor Arena etter krangel om leiepriser og eierrettigheter. Mange supportere uttrykte stor skepsis til den nye arenaen, og mente den ble for stor og kunstig. De ønsket seg et nytt stadion eller et utbygget Nadderud stadion. Etter 2011-sesongen ble det bestemt at Stabæk skulle vende tilbake til Nadderud stadion på Bekkestua.

Stabæk Fotball Kvinner.
I 2008-sesongen vant Stabæk sin avdeling i 4. divisjon og spilte kvalifisering til opprykk mot Linderud-Grei Toppfotball 2 og Eidskog Fotball. Sistnevnte vant og Stabæk kom sist. Stabæk vant samme år kretsmesterskapet for 4. divisjon over Linderud-Grei 2 med resultatet 3 - 1.
I 2008 var det spekulasjoner om Asker Fotball Kvinner skulle bli tatt over av Stabæks kvinnelag, noe som ville medføre at Stabæk ville ta over Askers plass i Toppserien. Det ble den 29. august bestemt i Stabæk Fotballs årsmøte at styret kunne gå i forhandlinger om overtakelse av Asker, såfremt de økonomiske betingelsene var i orden. Men 2,5 millioner kroner manglet på de 5,5 millionene det var beregnet å koste å drifte fotballaget. Dette beløpet klarte man ikke å skaffe, og Stabæk Fotball trakk seg den 10. oktober fra samarbeidet. Saken var likevel ikke ferdigbehandlet, og 23. oktober erklærte Stabækleder Mimi Berdal at de hadde funnet ressursene til å ta over Asker Fotball Kvinner. Selv om løsningen først kom på plass etter tidsfristen til NFF, godkjente NFF toppseriesøknaden til Stabæk, og laget ble klart for Toppseriespill fra og med 2009.

Stabæk satte publikumsrekord i sin første kamp i Toppserien i 2009. Den nye rekorden var på 1321 tilskuere på hjemmebane mot Røa. Stabæk var store favoritter før sesongstart, ettersom de hadde fått tak i Trine Bjerke Rønning, Solveig Gulbrandsen, Kristy Moore og den danske toppscorer Maiken With Pape. De tok også en solid ledelse i de første kampene, men Stabæk måtte nøye seg med sølv til slutt. I cupen ble Stabæk slått ut borte mot Fløya etter straffespark i åttedelsfinalen. Noe etter sesongslutt ble det annonsert at trener Jan Aksel Opsahl Odden sluttet med umiddelbar virkning. Noe senere ble Roger Finjord lansert som ny trener.

Stabæk Fotball Kvinner vant Toppserien 2013.

Mer om trenere, spillere, resultater:
Wikipedia

Kilde:
Wikipedia

Stabæk Bandy
Stabæk Bandy spiller sine kamper på Stabekkbanen (Plassen). Dette er en kunstisbane som er kjent for sin gode iskvalitet. I tillegg til å være en arena for bandysporten og publikum, kan kunstisanlegget også levere fjernvarme til Stabekk skole, Ringstabekk skole og Ringstabekk (Slottet)

I mange år hadde en del gutter spilt hockey (bandy het hockey frem til 1929) på Tjernsrudtjernet med krumme kjepper. På midten av 1920-tallet hadde Stabæk IF fått skøytebane, og hockey (bandy) ble spilt her. En viktig inspirasjonskilde var klubben Grane (nå Bærum Sportsklubb) i Sandvika som gjorde det skarpt i hockey på den tiden. Hovedstyret i Stabæk IF viste liten interesse, men hockey-gutta fikk lov å spille under klubbens merke på betingelse av at de ikke påførte utgifter eller andre ulemper. Debuten fant sted på Kadettangen der de slo Granes C-lag 9- 2.
Midt på 1930-tallet etablerte Stabæk og Ready, som de eneste i klubbene Norge, damelag. Disse lagene spilte flere oppvisningskamper.
Senere har bandy hatt en ærerik plass i Stabæk idrettsforenings historie.

Utviklingen for bandyavdelingen frem til 1987 er beskrevet i detalj i jubileumsboken Stabæk Idrætsforening 75 år. (1987).

Stabæk Bandy kan vise til følgende resultater:
Kvinner:
Norgesmester i bandy 1995, 2003, 2005, 2007, 2010, 2011, 2016, 2017 og 2018.
Seriemester i bandy 2005, 2006, 2010, 2014, 2017
Herrer:
Norgesmester i bandy 1952, 1953, 1955, 1977, 1987, 1993, 1994, 1995, 1996, 1997, 1999, 2000, 2001, 2006, 2007, 2008, 2009, 2011, 2012, 2014, 2016, 2017 og 2018.
Seriemester i bandy 1992/93, 1993/94, 1995/96, 1996/97, 1997/98, 1998/99, 1999/2000, 2000/01, 2001/02, 2005/06, 2006/07, 2011/12, 2012/13, 2013/14, 2014/15, 2015/16 og 2016/17.

Kilder:
bandyforbundet.no
facebook
Wikipedia
stabaekif.no
Jubileumsboken Stabæk Idrætsforening 75 år. (1987).

Stabæk Håndball
Stabæk Håndball er nå (2020) en håndballklubb for jenter fra 8 år og oppover. Klubben fokuserer på både bredde og elite. De har breddelag i alle alderstrinn, et elitelag for J18, samt damelaget Stabæk Elite som spiller i Grundigligaen. Klubben har ikke lenger noe herrelag i håndball.

Da håndball kom inn i foreningen på slutten av 1940-tallet var håndball ikke ansett som en "tøff" nok sport for Stabæk-gutta. Nei, da var fotball, bandy og Ishockey noe annet! Håndball ble av mange kalt "frøkensport", og det var en oppfatning om at de som ikke klarte å komme med på fotballaget, begynte med håndball. Men flere fra fotballens A-lag deltok også på håndballaget i de første kampene, og holdningen endret seg. Gutta begynte å spesialtrene på håndball.

På slutten av 1960-tallet kom Stabæk-håndballen for fullt, ledet av den energiske og dyktige Otto Th. Pedersen. Han trente omtrent alle lag som var i klubben. Klubben ble Norgesmester i håndball for kvinner i 1971, og Norgesmester i håndball for menn  i 1969.


Utviklingen for håndballavdelingen frem til 1987 er beskrevet i detalj i jubileumsboken Stabæk Idrætsforening 75 år. (1987).

Kilder:
stabakhandball.no
Wikipedia
facebook

Jubileumsboken Stabæk Idrætsforening 75 år. (1987)
Vårt Bærum (2020). Dinamo Forlag
Trond Johansen. Tidligere formann i klubben.

Stabæk Alpin
Utviklingen i alpint startet for fullt etter 1945, men Totten Paulsen  deltok i slalåmrenn allerede i 1937. Stabæks første store mannlige alpinist var Sverre Johannesen som slo hele verdenseliten i et før-olympisk utforrenn i 1947.

Utviklingen for alpinsporten frem til 1987 er beskrevet i detalj i jubileumsboken Stabæk Idrætsforening 75 år. (1987).

Her er noen av resultatene Stabæk IF har hatt innen alpinsport:
Sverre Johannessen, norgesmester i alpin kombinasjon og utfor i 1947.
Johan Rolf Flattum, norgesmester i 1953.
Dikke Eger, norgesmester i slalåm i 1961, 1966 og 1967, storslalåm i 1966 og alpin kombinasjon i 1966 og 1967.
Anne Berge, norgesmester i storslalåm i 1983 og 1994 og alpin kombinasjon i 1989.
Berit Strand, norgesmester i slalåm i 1965.
Lasse Thue, norgesmester i slalåm i 1972.
Fredrik Zimmer, norgesmester i storslalåm i 1986
Torjus Berge, norgesmester i slalåm i 1986.
Kjersti Nilsen, norgesmester i slalåm i 1987.
Janne Ugelstad, norgesmester i alpin kombinasjon og utfor i 1987.
Jeanette Lunde, norgesmester i utfor i 1995.
Morten Møller, norgesmester i Telemarkskjøring 1995, 1996 og 1997.
Lotte Smiseth Sejersted, norgesmester i slalåm i 2011, storslalåm i 2009 og 2011, super-G i 2009, 2011 og 2012, utfor i 2007, 2010 og 2011, superkombinasjon i 2009, 2010 og 2011, juniorverdensmester 2011.

Blåveisrennet
Første gang alpinavdelingen i Stabæk Idrætsforening arrangerte et internasjonalt slalåmrenn i Kolsås, var 9. mars 1947. Dette ble kalt Blåveisrennet og var i over 30 år trolig det mest populære slalåmrennet i Norge. Fra 1948 ble Blåveisrennet alltid arrangert første søndag etter påske. Bakgrunnen var at Galdhøpiggrennet alltid ble arrangert i påsken, ofte med gode utenlandske deltakere som gjerne ble igjen i Norge en uke for å få med seg et ekstra renn.
Det første rennet samlet 70 deltakere – deriblant Stein Eriksen, som vant – og 1500 tilskuere. Rennets popularitet økte raskt, og snart var mange av verdens beste slalåmkjørere å finne i Kolsåsbakken hvert eneste år.
Vanskelige snøforhold klarte aldri å hindre Stabæks iherdige arrangørstab med Hallvard Øen og Anders Lagesen i spissen i å gjennomføre. Ikke én gang ble rennet avlyst. Publikumsrekorden på 7000 ble notert i 1959.
Rennet inneholdt flere klasser, fra A-kjørere til Old boys.
Prinsesse Ragnhild og barna var til stede flere ganger når Ragnhilds ektemannen, skipsreder Erling Lorentzen, deltok i Old boys-klassen. At Blåveisrennet var uhøytidelig, fikk man ikke minst oppleve takket være de munnrappe speakerne Ulf Scott Christensen og Birger Sandvik. En gang Lorentzen skled på magen ned bratthenget, kom det kjapt fra Scott Christensen: “Som man reder, så ligger man.”
Etter hvert ble Stabæk IF og Kolsås skisenter utkonkurrert av andre alpinarrangører, og det siste Blåveisrennet ble arrangert i 1978.


Kilder:
Wikipedia
Jubileumsboken Stabæk Idrætsforening 75 år. (1987).
Lokalhistoriewiki

Friidrett
Til å begynne med var det vanskelig å drive friidrett i Stabæk IF. Baneforholdene var svært primitive. Det tok tid å forvandle et villnis av en myr til en brukbar friidrettsbane. Følgen var at terrengløp ble det man satset mest på fra starten. Første seier tok Oka Grønvold i Tjalves internasjonale terrengløp 1914.
Senere ble friidretten mer allsidig.

Per Stavem ble norsk mester i kulestøt 1951 og 1952.
Han ble norsk mester i lengde uten tilløp samme år.
Per Stavem deltok også i OL. I 10-kamp i London i 1948 ble han nr. 11. I Helsingfors i 1952 ble han nr. 8 i kulestøt og nr. 16 i diskoskast.

Av faste arrangementer kan nevnes Stabækstafetten, Auguststevnet, Muren Grand Prix, Stabækgaloppen, Avdelingsstafetten og Stabæk-jogg. Disse er også omtalt nærmere i jubileumsboken nevnt ovenfor.

Utviklingen for friidretten frem til 1987 er beskrevet i detalj i jubileumsboken Stabæk Idrætsforening 75 år. (1987)

Kilder:
Wikipedia
Jubileumsboken Stabæk Idrætsforening 75 år. (1987).

Ishockey
I 1936 kom ishockey på programmet til Stabæk IF. Bandyentusiastene så raskt faren for at det kunne bli konkurranse om gode spillere. Bandy hadde tradisjoner med gode resultater i mange år.
Leif Ihle-Hansen ble første formann i Ishockeystyret.
Bandy hadde for øvrig navnet hockey fram til 1929.

Stabæk ble norgesmester i ishockey i 1947.

Utviklingen for ishockeyavdelingen frem til 1987 er beskrevet i detalj i jubileumsboken Stabæk Idrætsforening 75 år. (1987).


Kilder:
Wikipedia
Jubileumsboken Stabæk Idrætsforening 75 år. (1987).

 

Orientering
Den første tiden var orientering tilsluttet friidrettsavdelingen. Men etter hvert som oppslutningen økte, ble det naturlig å opprette en egen orienteringsavdeling. Det ble gjort høsten 1945 og Kåre Opsahl ble første formann. Avdelingen hadde stor aktivitet, både når det gjaldt utvikling av løpere og produksjon av orienteringskart.

Utviklingen for orienteringsavdelingen frem til 1987 er beskrevet i detalj i jubileumsboken Stabæk Idrætsforening 75 år. (1987).

Foreningen har fortsatt (2021) en avdeling for orientering, men det er få deltagere.

Kilder:
jubileumsboken Stabæk Idrætsforening 75 år. (1987).
Trond Johansen. Tidligere formann i klubben.

 

Stabæk Fotball benyttet Telenor Arena i flere år. Kilde: Wikipedia

Nadderud stadion 2009. Stadion har vært en sentral arena for fotball og friidrett for Stabæk IF. Kilde: Bærum bibliotek
Ovenfor: Asgeir Dølsplads . Skihopper for Stabæk. Bildet er fra 1936.
Kilde:
Lokahistoriewiki


Til høyre: Sverre Johannessen seiret i utforrennet i St. Moritz i 1947, han representerte Norge og Stabæk IF.
Kilde:
Lokahistoriewiki

Stabæk Fotball feiret seriegull på Nadderud i 2008. Kilde: Lokalhistoriewiki
Klubbhuset til Stabæk IF 2021. Sett fra nordøst. Foto: Knut Erik Skarning
Premiesamlingen står inne i Klubbhuset. Foto: Knut Erik Skarning
Plassen har lange tradisjoner som bane for Stabæk IF. Den ligger ved klubbhuset. Sett fra nord. Foto: Knut Erik Skarning
Dikke Eger hadde 7 NM-titler, var deltager i VM og OL og fikk kongepokal.
Kilde: Jubileumsboken Stabæk Idrætsforening 75 år. (1987)
Det første klubbhuset. Det lå mot Idrettsveien.
Kilde: Jubileumsboken Stabæk Idrætsforening 75 år. (1987)