Tilbake til startsiden

Kolsberg har adresse Rødskiferveien 17.

Kolsberg ble ryddet i yngre jernalder (500 fvt. – 1050 evt.), men antakelig har det ligget en eldre gård på samme stedet, og denne, mener noen, kan ha vært den gamle opphavsgården i Vestre Bærum, Bergheim.

Navnet kan komme av mannsnavnet Kolr. Tidligere lokal uttale var Køsj'bær. Korsberg, Kolberig og Krolsbergh har tidligere vært brukt som navn på gården.

Kolsberg tilhørte rundt 1400 Tanum kirke. På 1600-tallet, ble gården delt mellom Tanum kirke og Asker prestebord. I 1780 solgte kirken gården til brukerne.

I 1826 hadde Kolsberg 40 dekar (mål) innmark, og en besetning på 1 hest, 3 kuer og 6 sauer. Det året solgte gården 10 favner ved. Det ble sådd 2 tønner korn og satt 3 tønner poteter. Gården har ca. 250 dekar produktiv skog.

Gården ble solgt til Løken en gang før 1945.

Kolsberg setret på Avtjernsetra sammen med Belset, Hauger og Løken.

Omtrent 100 m nord for gårdstunet ligger det gravrøyser. Det er blant annet funnet et tveegget sverd, leirkarskår, vevlodd, en tykknakket flintøks til å felle trær med og en mørkeblå glassperle fra et sørligere land på gården. Noen av disse haugene er ikke omtalt på Kulturminnesøk.

Gartneriet Soleglad ble skilt ut fra Kolsberg.

I 1952 kjøpte NATO rundt 150 mål av Kolsbergmarka til sitt hovedkvarter for Nordkommandoen, dagens Kolsås leir.

Kolsberg ble på 1960- og 1970-tallet utparsellert til boliger.

Gården har gitt navn til Kolsbergveien.

 

For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON". Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.

Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.

Kilder:

Lokalhistoriewiki

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 2. Bærum Bibliotek

SEFRAK-registeret

Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)

 

 

 

 



 

Kolsberg omkring år 1900. Vi ser det hvite våningshuset og det som har vært bryggerhus og drengestue bak. Sett fra sydvest. Kilde: Bærum bibliotek
Se også Detaljkart
Kolseberg 2017. Vi ser våningshuset til høyre. Her er den eldste delen, mot nord, fra rundt 1665. Bak våningshuset ligger det som har vært bryggerhus og drengestue, og som er fra 1700-tallet. Stabburet er fra 1800-tallet. Sett fra syd. Kilde: kart.1881

Kolsberg

Bryggerhus og drengestue omkring år 1900. Kilde: Bærum bibliotek
Kolsberg 2020. Vi ser det som har vært bryggerhus og drengestue til venstre. Våningshus og stabbur ser vi bak dette. Sett fra nordvest. Foto: Knut Erik Skarning