Tilbake til startsiden

Rykkinn (Rykkind), også kalt Røechin, var en gammel husmannsplass under Berger.

Adressen til Rykkinn er i dag Otto Rykkinds vei 7.

Noen mener navnet Rykkinn kommer av at plassen var et sted hvor folk stakk innom. Det var i en periode skysstasjon på Rykkinn. Andre mener navnet kommer av at det stadig var røyk å se oppunder Eineåsen. Ifølge nåværende eier var plassen det første stedet det røk fra etter Svartedauden.

Rykkinn er oppført som husmannsplass i 1771. Plassen ble et småbruk da den ble slått sammen med den gamle husmannsplassen Rykkindløkken, og en jordteig til fra Berger.

Rykkinn lå ved den gamle veien fra Bærums Verk til Isi. Det ble kjørt malm til Verket fra gruvene i Busopkastet på denne veien. Senere ble det kjørt trekull fra Bjørumskogen og Kjaglidalen.

Omkring år 1900 bodde Gina Rykkinkroken på Rykkinn. Hun gikk for å være synsk. Ingrid Halvorsen, 84 år, fortalte til Budstikka 27. mars 2000:
"Da far var 13 - 14 år tråkket han på et jordvepsebol. En sverm illsinte veps gikk til angrep. Oppe på veien møtte han Gina som sa: Bare gå ned på jordet igjen. Vepsen rører deg ikke mer i dag. Det stemte.
Da far giftet seg i 1898 fikk han en datter som var puslete og mye syk. Han tok henne med til Gina som sa at ungen hadde "svekk". Dermed smeltet hun bly som hun helte over i et fat med kaldt vann. Der stivnet blyet til figurer som hun gransket og leste over. Vannet måtte de etterpå vaske ungen med. Jenta ble frisk og levde til hun var over 80 år. Det var min 17 år eldre søster."

I 1903 var Otto Hansen eier av Rykkinn. Han tok etternavnet Rykkinn.
I 1939 var Rykkinn på 40 dekar (mål), hvorav 36 dekar var jordbruksareal. Otto Hansen Rykkinn hadde da 1 kalv, 2 kviger, 2 kyr, 14 høns og 9 kyllinger. Han dyrket 2 dekar hvete, 7 dekar havre, 1 dekar grønnfôr, 4 dekar poteter, 1,5 dekar kålrot, 1 dekar purre, 1 dekar agurk og 0,5 dekar tomater. I hagen var det 131 frukttrær og 34 bærbusker.

Rykkinn ble utparsellert til boliger.

I 1985 kjøpte Janne og Petter Falch Rykkinn og etablerte barnehagen Barnelåven i de gamle husene.
I dag (2020) holder Barnelåven barnehage fortsatt til i låven på Rykkinn. Dette er en gårdsbanehage der satsningsområdet er samspillet mellom barn, dyr og natur.

Mer om husmannsvesenet: Se Rik på historie. Gå til s. 28.

Kilder:

Hope, Svein Ola. (2000). Alt vel: glimt fra Berger og Rykkinn vels 75-årige historie. Berger og Rykkinn vel

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 2. Bærum Bibliotek

Lokalhistoriewiki

Barnelåven

SEFRAK-registeret

 

 



 

Vi ser Rykkinn midt i bildet nedenfor veien. Låven er fra midten av 1800-tallet og er ombygget flere ganger. Til venstre for låven ligger Gamlestua som er fra slutten av 1700-tallet. Der bodde Gina Rykkinkroken (se teksten nedenfor). Nystua vi så vidt kan se bak låven, er fra slutten av 1800-tallet. Stabburet vi ser til høyre er fra 1918, og er blitt flyttet 10 meter mot sydøst. Bildet er fra 1959. Sett fra syd. Kilde: Bærum bibliotek
Se også Detaljkart
Rykkinn 2020. Sett fra øst, fra Otto Rykkinds vei. Fra venstre ser vi den ombyggete låven, Gamlestua (i bakgrunnen), stabburet og Nystua (ved bilen).
Foto: Knut Erik Skarning

Rykkinn (Rykkind)

Rykkinn 1976. Midt i bildet ser vi Nystua som da var hvit. Til venstre ser vi Gammelstua, og til høyre ser vi låven. Sett fra syd. Kilde: Bærum bibliotek
Rykkinn 1900 (?). Fra venstre ser vi stabburet, låven, Nystua og Gammelstua. Vi ser Stovivannet i bakgrunnen. Sett fra nordøst. Kilde: Bærum bibliotek
Låven og Gamlestua 2020. Sett fra øst. Foto: Knut Erik Skarning
Vi ser låven, også kalt Steinlåven og Barnelåven. Sett fra vest. Foto: Knut Erik Skarning
Vi ser litt av stabburet og låven. Sett fra nord. Foto: Knut Erik Skarning
I svingen oppe ved det hvite huset midt i bildet skal det ha ligget et vertshus/skysstasjon. Vi ser litt av Nystua til venstre. Sett fra sydøst. Foto: Knut Erik Skarning