Tilbake til startsiden


I 1758 anla major Jacob Krefting et teglverk på Vøyen. Ingen andre fikk lov til å anlegge teglverk i en omkrets av 1,5 mil i løpet av de nærmeste fire år.

Teglverket var mest kjent for sine store takstein og drensrør. Det hadde lagerplass for utskipning på Kadettangen ved Sandvika.

Teglverket hadde en mindre moderne teglovn enn Ringvold teglverk.

Wøyen teglverk ble nedlagt rundt 1895.

Mer om teglverk
Teglverkene kom til Norge i begynnelsen av 1200-tallet. Opp gjennom årene utviklet teglsteinfremstillingen seg til å bli en binæring for jordbruket. Fra 1860 og utover ble det oppsving i teglproduksjonen på grunn av nye og bedre maskiner og fordi man tok i bruk en ny type ovn, ringovnen, som var mer effektiv enn de gamle ovnene.

I Bærum fantes det en god og ren leire (blåleire) på elvebreddene ved Sandvikselven og Lomma.

Befolkningsutviklingen i Christiania var stor de siste 30 årene av forrige århundre. Den store byggevirksomheten det førte med seg, kom nok de store teglverkene i Østfold mer til gode enn teglverkene i Bærum. Det var kun på Ringvold teglverk ved Wøyenenga som hadde en moderne ringovn. Selv om det ble solgt en del murstein til Christiania derfra, gikk mesteparten av produksjonen til det lokale marked. Av Ringvolds 245 kunder i 1910 var det bare 30 som ikke var fra Bærum. Det var langt til hovedstaden på den tiden.

Hovedproduktene var murstein og takstein. Etter hvert som det moderne landbruk utviklet seg, ble drensrør av tegl også et viktig produkt.

I den tid det var vanlig at det bodde én familie i hver etasje i vanlige bolighus, ble det mellom gulvbjelkene isolert med såkalt "stubbloftleire". Dette var et avfallsprodukt fra teglverksindustrien med gode bruksegenskaper, men forferdelig støvete å håndtere.
Pottemakerens produkter, blomsterpotter, ble også laget av blåleire.

Etter hvert som jernbetong, Leca, takpapp og plastdrensrør har kommet på markedet har teglproduktene blitt skjøvet til siden. Men som fasademateriale har teglsteinen fått sin renessanse.


Kilde:

Lokalhistoriewiki

Kolstad, Harald. Teglverkene i Bærum. Vest for byen (Asker og Bærum historielag. Skrifter 1983 - 1986)

 

 

 



 

Wøyen teglverk