Drammenbanen

Drammenbanen ble åpnet 7. oktober 1872 som Christiania–Drammenbanen (CDB), etter at Stortinget den 16. juni 1869 hadde vedtatt at det skulle anlegges jernbane mellom Christiania og Drammen.

Bakgrunnen for etableringen av jernbanen var selvfølgelig behovet for transport av varer, men også at man ønsket å tilrettelegge for bosetning i områdene mellom Christiania og Drammen.
Etter jernbanen økte utbyggingen i Bærum raskt. Det ble mulig å bygge seg hus rundt stasjonene og arbeide i byen. Jernbanen gjorde det også mulig for Christianiafolk å ta utflukter i helgene og i feriene.

Banen ble anlagt som smalsporbane med en sporvidde på 1067 mm, men ble senere oppgradert til normalsporet bane med sporvidde 1435 mm. Det skjedde samtidig med at det ble anlagt dobbeltspor mellom Sandvika stasjon og Vestbanestasjonen. Åpningen av den nye banen skjedde 11. februar 1920. Strekningen fra Vestbanen til Brakerøya ble i 1922 første statlige bane med elektrisk drift. For å skaffe strøm til banen ble Hakavik kraftverk ved Eikeren bygget. Alle disse oppgraderingene på begynnelsen av 1920-tallet var store og krevende prosjekter.

Grunnen til at man fra starten anla en smalsporet bane, var at man mente norsk natur var vanskelig å legge jernbaneskinner i. Mange argumenterte mot dette, og mente viktigheten av å ha en jernbane som tålte tyngre trafikk veide mer.

I Drammen var man skeptiske til å anlegge jernbane til hovedstaden. Man var redd for å miste økonomiske fordeler. Dampskipstrafikken til Christiania ville bli utkonkurrert, og de mente Drammen ville ende opp som en forstad til hovedstaden,

Dobbeltsporet ble videreført fra Sandvika stasjon til Asker stasjon i 1958, og i 1973 åpnet Lieråstunnelen med dobbeltspor. Med en lengde på 10,7 km var den landets lengste tunnel på det tidspunktet.

I 1980 åpnet Oslotunnelen, og trafikken på Drammensbanen ble gradvis overført til Oslo Sentralstasjon. Vestbanestasjonen ble lagt ned i 1989.

Røyken stasjon ble åpnet som en del av Drammenbanen i 1872, men ligger nå på Spikkestadlinja. Spikkestadlinja er en sidelinje til Drammensbanen. Den gikk opprinnelig fra Asker til Gullaug og ble i 1994 kortet ned til strekningen Asker – Spikkestad.

Askerbanen går parallelt med Drammensbanen mellom Lysaker og Asker. Den siste delen av denne ble åpnet i 2011, og dette løste mange kapasitetsproblem på Drammensbanen.

Det var ikke bare behagelig å kjøre tog den første tiden. Vognene var trange, og om vinteren ble det fyrt i koksovner som bare varmet en del av vognen; ved vinduene var det iskaldt. Belysningen var parafinlamper. I 1922 ble banen elektrifisert, og det ble slutt på røyk og sot både inne i toget og for dem som bodde langs linjen.

Den første tiden var togene ofte forsinket, ikke minutter, men timer. Forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson, som bodde en periode på Høvik, skrev en meget sint artikkel om dette. Driftsbestyreren for jernbanen følte seg krenket og anla sak, som Bjørnson tapte. Forfatteren måtte betale en stor bot.

Stasjonene ble fort et senter for det sosiale liv. Folk kom dit for å hente aviser, for å slå av en prat og for å levere eller hente folk som reiste med toget. Ungdom begynte også å samle seg ved stasjonene, og noen steder måtte det organiseres politivakt.

 

Stasjoner som er omtalt på nettstedet:

Lysaker

Myra

Stabekk

Strand

Høvik

Ramstad

Blommenholm

Sandvika

Jong

Slependen stasjon

 

Kilder:

Wisting, Tor. (2018). Kristiania- Drammenbanen. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 58

Lokalhistoriewiki

Wikipedia

Sars, Michael og Nordheim, Reidar. (1974). Stabekk, en historikk. Vestre Stabekk vel

 

 

 


Jernbanebroen over Løkketangen i Sandvika 1875. Sett fra øst. Kilde: Bærum bibliotek
Oversikt over avstander, høyder og tid for åpning.
Avstand 0 er definert som stoppbukken på spor 8 på den gamle Østbanestasjonen. Oslo S får dermed avstand - 0,27.
Kilde: Wikipedia