Tilbake til startsiden

Øvre Ås (Østerås) og Nedre Ås

 

Se også detaljkart

Østerås, som tidligere het Ås (også skrevet Aase og Aas), har adresse Østeråsen 11. Naturnavnet Ås kan tyde på gammel bosetning, kanskje var dette en sentrumsgård for Nordbygda, senere kalt Fossumområdet. Gården ligger på en ås.

Gården Ås ble ryddet i eldre jernalder (500 fvt. – 550 evt.) og hørte rundt år 1400 til St. Nikolais alter i Hallvardskatedralen. På slutten av 1300-tallet er plassen Uppin nevnt og dette navnet skal ha gitt opphav til veinavnet Ovenbakken.

I 1683 lå det meste av gården under Bogstad, på 1850-tallet under Nordmarksgodset, som var eid av baron Harald Wedel Jarlsberg og senere familien Løvenskiold på Bærums Verk).

Ås leverte kalk fra egen ovn til Akershus festning i 1601. Ovnen lå der Lønnås sykehjem og rehabilitering ligger nå.

Gården hadde i 1611 en sag i Lysakerelven, sammen med Østern.

Fra rundt 1750 ble gården drevet som to bruk, Øvre Aas (senere Østerås) og Nedre Aas.
I 1700 er Aasserud nevnt som underbruk.

Øvre Ås (senere kalt Østerås) lå høyest og lengst syd. Gården drev melkeproduksjon og hesteavl.

Nedre Ås lå lengst nord, nedenfor den gamle kirkeveien. De gamle husene er revet, og det er oppført nye boliger.

I 1826 ble Ås matrikulert (registrert) med 140 dekar (mål) innmark, 3 hester, 8 storfe og 12 sauer.

Harald Løvenskiold solgte Ås i 1927 til Johannes Lorbauer, som kort etter solgte den til Finn Blichfeldt. Blichfeldt kalte gården Øvre Ås for Østerås, for å unngå forveksling med andre Ås-gårder i Bærum.

Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Østerås, sammen med Øvrevoll galoppbane, oppført med 533 dekar dyrket jord, 410 dekar skog og 6 dekar "annet", 45 frukttrær, 12 hester, 56 storfe, 7 griser og 150 høns, samt en mengde gårdsredskaper. Jordene som Østerås dyrket, hadde navn som Akkorden (ved Østerås ungdomsskole), Kalveløkka, Nordjordet, Rugdemyra og Åsbråtan. Se Kart med historiske navn.

Østerås hadde steinbrudd nordvest for gården, langs den gamle Griniveien i Østerndalen.

Gården ble utparsellert til blant annet boliger, kjøpesenter, helseinstitusjoner og eldresenter fra 1960-tallet.

For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON". Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.

Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.

 
Kilder:

Lokalhistoriewiki

Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet

SEFRAK-registeret

Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)

 

Driftsbygningen på Østerås 2019. Sett fra nordøst. Foto: Knut Erik Skarning
Vi ser våningshuset på Østerås fra midten av 1800-tallet og (til høyre) litt av drengestua fra slutten av 1800-tallet. Bildet er tatt i 2019. Sett fra nordøst. Foto: Knut Erik Skarning