Dæli

 

Dæli har adresse Ankerveien 354 (Østre Dæli) og 355 (Vestre Dæli).

På 1300-, 1500- og 1700-tallet ble navnet skrevet henholdsvis Dalini, Dellinn og Dæhlen. Navnet har opprinnelig vært skrevet Dalvin, og endelsen vin betyr eng/gresslette/beite. Gårder med "vin" i navnet, vingårdene, ble trolig ryddet i eldre jernalder, før år 600 evt. "Vin" har blitt til "i" i Dæli.

Rundt år 1400 hørte Dæli under Hallvardskatedralen. Gården ble krongods ved reformasjonen på 1500-tallet, og ble solgt til Peder Nilsen Løch på Bogstad på 1660-tallet. Senere kom gården under Fossum Jordbruk.

Dæli ble drevet av to brukere, og vi fikk Østre og Vestre Dæli fra omkring 1700, men gården er ikke delt. Fra 1800-tallet ble Dæli drevet sammen med Østern og Fossum.

Våningshusene har vært boliger for arbeiderne ved Fossum.

Dæli ble i 1826 registrert med 240 dekar (mål) innmark, 5 hester, 12 storfe og 11 sauer.

Harald Løvenskiold (1868–1934) var meget hesteinteressert, og startet rundt 1930 Dæli stutteri for galopphester. Han var en av initiativtakerne til opprettelsen av Øvrevoll galoppbane i 1932.
Dæli har vært treningssted for mange av Øvrevolls beste hester. En av Øvrevolls best kjente trenere, Ole "Svarten" Svartshoel, hadde tilhold på gården.

Dæli har gitt navn til Dælikollen ved Østernvann, trolig også Dølefjell, nordvest for vannet.

Dælimåsan, like øst for Skytterkollen, ble det tatt ut torv. På Høymyr, lengst vest i
Østernvann
, ble det slått høy til vinterfôr.


Dæliseter.
Se egen omtale

Dælihuset
Se egen omtale

Fasanhagan er et tidligere skogshusvære like vest for Dælihuset.

For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON". Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.

Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.

 

Kilder:

Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet.

Lokalhistoriewiki

Christensen. Trygve. (1999). Bærumsmarka. Gyldendal Norsk Forlag

SEFRAK-registeret

Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)



 

Se også Detaljkart
Dæli 2019. Sett fra nordøst. På Østre Dæli (til venstre) ser vi i dag (2019) våningshuset fra omkring midten av 1800-tallet og et uthus. På Vestre Dæli (til høyre) ser vi et bolighus (nærmest veien) fra slutten av 1800-tallet. Dette er den opprinnelige drengestuen. Den har vært brukt av Norsk Jockeyklubb. Vi ser også den opprinnelige driftsbygningen (lengst bak) fra slutten av 1800-tallet, som har vært stall for trav- og galopphester. Uthuset til høyre har vært bryggerhus, vedskjul og do. Bak uthuset skimter vi et bolighus (med pipe) som er det opprinnelige våningshuset. Husene er regulert til bevaring. Foto: Knut Erik Skarning
På jordene til Dæli hadde Jehovas Vitner teltleir i 1965. Gården vi ser nederst til høyre er Nedre Nordby. Kilde: Bærum bibliotek

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tilbake til startsiden