Eik-gårdene

 

Gårdsnavnet ble på 1300-, 1500- og 1700-tallet skrevet henholdsvis Eik, Egh og Eeg. Navnet kommer sannsynligvis av at det vokste store eiketrær her.

Gården hørte i 1398 under Nonneseter kloster som igjen tilhørte bispestolen i Oslo. Dette klosteret lå sannsynligvis der Grønnlandsleiret munner ut i Schweigaardsgate i Gamlebyen i Oslo, og er blant annet kjent fra Sigrid Undsets bøker om Kristin Lavransdatter. I 1577 lå hovedparten av Eik under Hovedøya kloster. Eik kom under Bogstadgodset rundt 1670. Senere ble gården en del av Fossum Jordbruk.

Eik var ingen stor gård. I 1826 ble Eik matrikulert (registrert) med 280 dekar (mål) innmark, 4 hester, 12 storfe og 16 sauer.

Omkring 1890 ble Griniveien ført frem til Eik.

Gården har blitt delt på et ukjent tidspunkt.

Store/Øvre Eik, senere kalt Vestre Eik, lå vest for dagens kryss Eiksveien - Otto Ruges vei. Nedre/Gamle Eik, senere kalt Østre Eik, lå i området som nå er Eiksveien 1 og 3. Gården ble revet i 1947. Låven på Nedre Eik, som lå der Eiksstien tar av fra Eiksveien, sto til langt ut på 1950-tallet.

Eik hadde seter i Bærumsmarka. Den lå muligens i nærheten av det som nå kalles Eiksbakkhytta, og som ligger ved den blåmerketet stien mellom Østernvann og Tjæregrashøgda.

Lia var en husmannsplass under Eik, og kan ha gitt navn til Lijordet, nå boligområde og holdeplass på Østeråsbanen. Navn på jorder som hørte til Eik var Eiksletta, Hojern, Labbenenga, Rugekra og Skabba. Se kart med historiske navn.

De første utvandrerne fra Bærum til Amerika reiste fra Eik og nabogårdene Østern, Dæli, Fossum i 1851.

Det meste av gårdens inn- og utmark ble etter 1945 lagt ut til boligtomter. Grunneier Carl-Otto Løvenskiold utlyste i 1946 en konkurranse om å planlegge området. Konkurransen ble vunnet av arkitektene Hans Mollø-Christensen og Odd Gengenbach, kalt "Eiksmarkas fedre". DNL-blokkene (bygget av Det Norske Luftfartsselskap), som ble oppført i 1947 nær den store Eik-låven, bar bud om en ny tid.

Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.


Kilder:

Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet

Lokalhistoriewiki

Espeland, Gard. (2002). Neste stopp Eiksmarka. Eiksmarka vel 1950 - 2000. Vellet

Oslobilder

Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)



 

Store Eik 1931. Kilde: Oslobilder
Eiksmarka 1950. Sett fra øst. Vi ser blokkene som ble bygget for DNL (Det Norske Luftfartsselskap). Til venstre ser vi låvene som hørte til Eik-gårdene, Store Eik lengst vekk. Nede til høyre ser vi Grini gård. Griniveien går rett frem midt i bildet.
Kilde: Bærum bibliotek
Her ser vi hvor Eik-gårdene lå. Kilde: Google Maps
Store/Øvre/Vestre Eik lå i dette området.
Nedre/Gamle/Østre Eik lå i dette området.
Griniveien
Listueveien
Eiksveien
Otto Ruges vei
Tilbake til startsiden