Tilbake til startsiden

Fossum Bruk og Fossum sag

 

 

 

Bogstadvannet het opprinnelig Fådvannet (Faadvannet), og vannstanden var 1,5 - 2 meter lavere enn i dag. En naturlig terskel demmet opp vannet, og denne terskelen lå bakenfor (lengre vest for) den steindemningen vi nå (2021) ser ved Oset.

Før det kom noen demning, lå det en sag ved noen stryk nedenfor den naturlige terskelen. Det var Øvre Fosum sag som ble nedlagt i 1688.

Senere, i 1869, ble det bygget en steinkistedemning bakenfor (lengre vest for) steindemningen vi ser i dag. En steinkistedemning består av en kasse, en kiste, med tømmervegger som er fylt med stein.

Ossagen ble bygget på Oslosiden og sto frem til 1920. Man kan se steiner fra grunnmuren til sagen.

Dagens steinbemning er fra 1915.

Rundt 1800 hadde eieren av Nordmarksgodset, baron Harald Wedel Jarlsberg, syv sager langs Lysakerelven. Da kjerraten i Åsa var i drift i perioden 1806 - 1849, ble tømmer fra Peder Ankers skoger i Valdres og Land trukket opp åsen fra Tyrifjorden og fløtet gjennom Krokskogen ned til Lysaker. Da ble store mengder tømmer skåret ved disse sagene.

I 1888 samlet Wedel Jarlsberg sine sager langs Lysakerelven på Fossum, litt syd for Hammerfossen og Ankerveien. Dette var Fossum sag. Sagen ble drevet med vann fra Hammarfossen. Fossen skulle ikke lenger drive masovn og stangjernshammer. Det ble bygget en ny demning ved fossen med luke til vannrøret som førte ned til Fossum sag. Tømmeret ble senere fraktet i en vannrenne av tre fra Bogstadvannet og ned til saga etter at tømmeret var blitt barket ved Oset.

Fra Fossum sag gikk det et transportbånd opp til bord- og plankelageret, der Sagtomtveien går nå. Her ble plankene sorter og lagret, før de ble fraktet videre, for det meste til Vækerø.

Sagen var en av datidens beste og mest moderne sager med høvleri.
Energikilden var fra starten en 45 kW-turbin drevet med vannkraft. I 1914 ble effekten utvidet til 75 kW.

Sagen var i drift til 1961.

På den tiden ble Fossum sag erstattet av den store trelastbedriften Fossum Bruk med sag og høvleri ved Bogstadvannet i Fossumveien 70. Prøvedrift her startet i 1960. All sagbruksdrift fra områdene nord for Oslo, inkludert produksjonen fra tidligere Brekke Bruk ved Maridalsvannet, ble etter hvert samlet på Fossum Bruk.

Fossum Bruk har også vært betegnelse på en større del av virksomheten ved Fossum. Fossum. Fossum Jordbruk het opprinnelig Fossum Bruk.

Det var Løvenskiold-konsernet som eide sagbruksbedriften Fossum Bruk. Fra 1960 skjedde det nærmest en kontinuerlig utbygging av virksomheten.

Bedriften ble fusjonert med Bergene Holm AS i 2004. Det fusjonerte selskapet hadde hovedkontor i Larvik og var landets største norskeide trelastselskap. Bergene Holm-familien var selskapets største aksjonær med 54 %, mens Treschow Fritzøe og Løvenskiold-Vækerø eide 23 % hver.

Virksomheten på Fossum hadde rundt 2011 et årlig forbruk på rundt 150 000 m3 tømmer og
85 000 m3 skurlast (oppskåret tømmer) gikk til høvling. Virksomheten hadde da 29 ansatte.

13. september 2011 meldte Bergene Holm i en pressemelding at sagbruket på Fossum skulle avvikles. De rundt 25 ansatte skulle få tilbud om jobb ved trelastproduksjonen til Bergene Holm andre steder. Virksomheten ble lagt ned fra årsskiftet, og fraflyttingen ble fullført i løpet av mai 2012. Etter dette ønsket grunneier Carl Otto Løvenskiold å bruke området til boliger og noe næringsvirksomhet.

I dag (2019) diskuteres planene for utbygging livlig.

Litt saghistorie
De første sagene som ble etablert (også på Fossum) var oppgangssager. Disse kom omkring 1550. Vannet fra en foss drev et skovlhjul rundt og dette fikk et sagblad til å gå opp og ned. Til å begynne med kunne disse sagbladene være opptil 1 cm tykke, og det ble stort svinn og mye sagflis. Etter hvert som man klarte å smi tynnere blader kunne man plassere flere ved siden av hverandre og rasjonalisere driften vesentlig. Oppgangssagene ble avløst av sirkelsager på
1800-tallet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 





Mer om Industri i Bærum: Se Rik på historie. Gå til s. 71
.


Kilder:

Lokalhistoriewiki

Espeland, Gard. (2002). Neste stopp Eiksmarka. Eiksmarka vel 1950 - 2000. Vellet

Christensen. Trygve. (1997). Sørkedalsvassdraget og Sørkedalen. Eget forlag

Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet.

Store norske leksikon

Lysakervassdragets venner

Kjerraten i Åsa

Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)

Lysakervassdragets venner. (2020). Lysakerelva

 



 

Fossum bruk 1962. Sirkelsager. Kilde: Oslobilder
Fossum sag 1952. Sett fra nordvest. Vi ser også her transportbåndet opp til plankelageret. Kilde: Bærum bibliotek
Fossum Bruk ved Bogstadvannet 2009. Sett fra sydøst. Kilde: Lokalhistoriewiki
Fossum sag lå i området bak blokkene. Sett fra nordvest 2010. Kilde Google Maps
Fossum sag 1956. Vi ser plankelageret nede til venstre. I elven ligger tømmerstokkene klare. Vi ser også transportbåndet som gikk opp til plankelageret. Kilde: kart.1881
Fossum sag lå i dette området
Fossum sag
Hammerfossen
Figuren viser hvordan en oppgangssag fungerer. Kilde: Sagbruksmuseet
Fossum sag 1960. Samme motiv som ovenfor, men sett fra nord. Kilde: Bærum bibliotek