Grini sag var en oppgangssag som lå litt syd for der Grini Mølle ligger. Den var anlagt av borgermester Anton Truegelsen. Etter hvert kom den, i likhet med de andre anleggene langs Lysakerelven, under Bogstadgodset. Sagen er nevnt i dokumenter fra 1667.

Sagen brant i 1757 og i 1759.

Da kjerraten i Åsa var i drift i perioden 1806−1849, ble tømmer fra Peder Ankers skoger i Valdres og Land trukket opp fra Tyrifjorden og fløtet gjennom Krokskogen og ned Lysakerelven. Da ble store mengder tømmer skåret ved Grini sag. En kjerrat består av en kjetting som trekker tømmeret langs en bane. Se mer om kjerraten under Fossum Bruk.

Årsproduksjonen var 15−18 000 bord i full stokkbredde med tykkelse 2 tommer. Hver stokk ga
4−5 planker. Det betyr at ca. 4000 tømmerstokker ble fløtet til Grini sag hvert år.

Sagen ble nedlagt i 1888 da det ble bygget sag ved Fossum.

Mer om Industri i Bærum: Se Rik på historie s. 54 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum

Se også Sagbruksnæringen i Bærum der det blant annet står mer om oppgangssagen.

Kilder:

Espeland, Gard. (2002). Neste stopp Eiksmarka. Eiksmarka vel 1950−2000. Vellet

Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet

Lysakervassdragets venner

Opplevelser langs Lysakerelva

Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)

Bærumskart