Tilbake til startsiden

På denne siden er flere slippmyrer beskrevet

Generelt om motstandsbevegelsen i Lommedalen og på Bærums Verk under andre verdenskrig.

Milorg var en militær motstandsbevegelse i Norge som skulle drive etterretning, gjennomføre sabotasjeaksjoner og forberede og støtte en eventuell invasjon av allierte styrker.
Milorggruppe 13313 hadde Lommedalen og omegn som sitt område, og den besto av tre tropper. Det var to tropper i Lommedalen som var utdannet til å ta imot slipp. Disse var Tropp 1 som besto av folk fra Lommedalen, og tropp 2 som besto av Oslo-folk. Tropp 3 var Bærums Verk-troppen som var en sikrings og hjelpetropp. Ingen av troppene kom i kamp under krigen.

Ved slutten av krigen besto Milorg 13313 av 23 lotter og 141 mann.

Kaare Andersen startet det første Milorg-laget i Lommedalen i 1940. Det ble drevet organisert fysisk trening og krigsmanøvre. Det ble opprette samband, og de tok imot slipp. I 1943 startet våpentreningen.

For å få beder samband fikk de tyskerne med på at det måtte legges telefonlinje innover i Lommadalen for å kunne varsle Bærums Verk om skogbranner. Dermed fikk Jordbærhaugen og en hytte ved Trehjøringen telefonkontakt.

Inger Andersen fikk i oppdrag å danne en lottetropp i Lommedalen i 1944. Hun hadde mange venninner hun kunne kontakte, og det ble i første omgang dannet et lag på 9 kvinner med Inger som sjef. De gjorde en stor innsats med å skaffe sanitetsmateriell, og de fikk tak i kamuflasjedrakter til gutta.

I tillegg til Milorg var også folk fra "Pellegruppa" og Kompani Linge aktive i Lommedalsområdet.

En hytte på Bessliåsen mellom Rognlivann og Vensåsseter var skjulested for Max Manus etter at han, sterkt skadet, klarte å rømme fra Ullevål sykehus.

Kilder:
Christensen. Trygve. (1999). Bærumsmarka. Gyldendal Norsk Forlag. Myhre, Jan Eivind (1982). Asker og Bærums historie. Bærum 1840 – 1980. Universitetsforlaget.
Milorg 13313 (1948) Chr. Dybwad Bokhandel AS
Odd Joachim Olsen. Beboer og kjentmann i Lommedalen
Christensen, Jan (redaktør). (1996). Idrettsglede gjennom 100 år. Bærums Verk idrettsforening.

Slipp

Våpen måtte skaffes, og dette skjedde først og fremst ved at fly fra England slapp containere i fallskjermer over myrer i marka nattestid. Det var særlig fra høsten 1944 disse slippene kom i gang. Aktuelle myrer i området rundt Lommedalen var Fugleleikmyra øst for Burudvann, Sætermyra ved Haslumseter, Hellerudmyra og Krysbymyra (Krydsbymyra) vest for Setervann. Slippene ble varslet med meldinger som ble lest opp på radio. For Hellerud/Krysbymyra var kodemeldingen først "Myse på lakrisen" som senere (1945) ble endret til "Artilleristen lager spekepølse".
På Krysbymyra ble det 22. februar 1945 mottatt 19 containere med til sammen 2,5 tonn våpen og ammunisjon. Se tekst på plakat ved Krysbymyra på bildet ovenfor.

Konteinerne kunne veie 100 - 200 kg. Fallskjermene var 10 m i diameter.

Når det var slipp, holdt Bærums Verk-troppen vakt og skulle varsle om tyske razziaer. De kunne sende melding ved hjelp av blinkesignaler helt fra en post i Jegerbakken (Grindabakken) ved Bærums Verk og til slippmyra vest for Sætervann. En melding tok ca. 7 minutter å sende.

Av og til gikk ikke slippene helt som beregnet. Ved et slipp mellom Vidvangshøgda og Setervann ble mange av fallskjermene med konteinere hengende i tretoppene. Neste morgen var det blitt søndag, og folk strømmet ut i skogen for å plukke tyttebær. Det gjorde de fordi dette var første dag de tyske myndighetene hadde gitt tillatelse til bærplukking. Det ble en hektisk jobb for milorgtroppen da de skulle få ned skjermer og containere før de ble oppdaget.
Det var også et feilslipp over Vensås februar 1945. Her traff tre konteinere takene på gården. Det måtte ryddes opp, og våpnene fra containerne ble kjørt bort i dagslys. En farlig situasjon, men de rakk å gjemme våpnene under snøen ved Jordbærhaugen.

Familien på Kampen var sterkt engasjert i motstandsarbeidet under siste krig og skjulte ofte ettersøkte folk, blant annet norske og russiske flyktninger, i skjul. Under pløying fant Martin Kampen en gang to containere i åkeren. Innholdet ble levert til motstandsfolk, containerne ble senket i Setervann, og fallskjermene ble farget og sydd om til kjoler til barna.

Kilder:
Myhre, Jan Eivind (1982). Asker og Bærums historie. Bærum 1840 – 1980. Universitetsforlaget.
Milorg 13313 (1948) Chr. Dybwad Bokhandel AS
Christensen. Trygve. (1999). Bærumsmarka. Gyldendal Norsk Forlag.
Tekst på plakaten ved broen over Vesleelva syd for Aurevann
Tekst på plakat ved Krysbymyra

Krysbymyra (Krydsbymyra) ved Sætervann var en av de andre kjente slippmyrene der det ble sluppet store mengder våpen. Bildet er tatt 2017. Foto: Knut Erik Skarning
Plakett som er satt opp ved Krysbymyra
Tekst fra skiltet som står på Krysbymyra. Foto: Knut Erik Skarning