Tilbake til startsiden

Evje lå der Evjebakken 6 - 8 ligger i dag.

Evje ble ryddet i eldre jernalder (500 fvt. – 550 evt.). Navnet, som også har vært skrevet Efuiu og Efie, kan oversettes med "en grunn og strømløs bukt". Vi har samme ordet i bakevje. Da gården ble ryddet, lå strandlinjen vesentlig høyere enn i dag.

En tynnakket steinøks fra yngre steinalder (ca. 4000 fvt. - 1800 fvt.) er funnet på gården.

Gården kan være skilt ut fra Valler. Evje var en gjennomsnittlig stor gård. Den var kirkegods helt til 1840. Gården ble omkring 1400 lagt til kirkene i Oslo av biskop Eystein. Gården ble bygslet bort. Etter 1840 var gården en selveiergård.

I 1826 hadde Evje gård 35 dekar (mål) innmark, og en besetning på 1 hest, 4 kuer og 6 sauer.

Evje har hatt fiskerett i Sandvikselven.

Etter 1840-årene ble Evje delt.

Omkring 1860 ble den største delen av Evje, Nordjordet, solgt til eieren av Løkke. På dette området ble Rosenvilde pensjonat bygget. I 1939 var Rosenvilde eid av Oslo Hjemmenes Vel.
Se Detaljkart


Evjebråten i Evjehøgda 7 (se bilde ovenfor og Detaljkart) og Helgerudbråten (se bilde ovenfor og Detaljkart) ble også solgt fra Evje. Bærum kommune kjøpte Evjebråten i 1920 og bygget bolig for distriktslegen der.

I 1860 ble det solgt ut et område til skoletomt for Evje skole.

Studenterbråten (se bilde ovenfor og Detaljkart), som har sitt navn etter Uppsalastudentenes besøk på Kolsås i 1852, ble også solgt fra Evje.

Den nordvestre delen av gården ble kjøpt av Emil Stang i 1877. Han bygget en villa, i dag Stanga avlastningssenter, vest for Evje skole. Han bodde her for det meste om somrene.
Emil Stang var stortingsmann i to perioder og var stortingspresident i 1889. I 1901 ble han
høyesterettsassessor (juridisk embetsmann). Emil Stang var sønn til statsminister Fredrik Stang. Emil Stang har gitt navn til Emil Stangs vei.

Redaktør Ola Thommessen kjøpte Evje i 1908. Han gjorde ombygginger, men beholdt det opprinnelige miljøet. Thommesen var redaktør i avisen Verdens gang, og gjennom sine sterkt politiske og polemiske lederartikler var han i en periode kanskje den mest innflytelsesrike personlighet i norsk presse.

Alf Haslum kjøpte eiendommen i 1964 og gjorde en del ombygginger til den tidens stil.

Vestre Bærum prestegård ble bygget som bolig for sognepresten ved Evjebakken.

Evje ble før og etter andre verdenskrig (1940 - 1945) utparsellert til boliger.


Kilder:

Lokalhistoriewiki

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 2. Bærum Bibliotek

Bærumskart

 

 

 

 

 



 

Se også Detaljkart
Her lå Evje. De to husene med rødt merke hørte til gården. Veien til høyre heter Evjebakken. Kilde: kart.1881

Evje

Interiør fra Evje. Bildet er tatt av Redaktør Ole Thommessen som bodde her i 1910.
Se teksten nedenfor.
Kilde: Digitalmuseum.no
Dette er huset til høyre på bildet ovenfor 2020. Sett fra nordøst.
Foto: Knut Erik Skarning
Evjebråten var en plass som ble fradelt Evje. Adressen er Evjeghøgda 7. Her var det bolig for distriktslegen. Se Detaljkart. Sett fra nordvest. Bildet er tatt i 2020.
Foto: Knut Erik Skarning
Studenterbråten var en plass som ble fradelt Evje, og som lå i området vi ser midt på bildet. Den lå ved Brynsveien mellom Sykeusveien og Evjebakken. Se Detaljkart. Sett fra nord. Bildet er tatt i 2020. Foto: Knut Erik Skarning
Helgerudbråten var en plass som ble fradelt Evje. Adressen er Levreveien 53.
Se Detaljkart
. Sett fra sydvest. Bildet er tatt i 2020. Foto: Knut Erik Skarning