Tilbake til startsiden

Fleskum har adresse Dæliveien 133.

Gården ble bosatt i eldre jernalder (500 fvt. - 550 evt.), men lå øde i senmiddelalderen, etter Svartedauden (1350).

Gårdsnavnet kommer trolig fra "fleskheim", der ordet flesk er brukt i positiv forstand. Noen mener også navnet kan stamme fra ordet fles som betyr sumpig. Det var kanskje mer fuktig i området tidligere.
I Biskop Eysteins jordebok fra ca. 1390 er gården oppført som Flæskeimi.

Gården var tidligere kirkegods. I 1400 tilhørte den bispestolen i Oslo og i 1692 Kristiania sogneprests canoni. Den var i kirkelig eie helt frem til 1825 da den ble solgt til brukeren Karl Hansen for 800 speciedaler og en årlig avgift til Kristiania stiftsprost.

Gården har hatt flere kalkovner og leverte 23 tonn kalk til Akershus festning i perioden
1601 - 1602. En av de første industriovner var i produksjon her på 1880-tallet. Her ble det brukt kull og koks til brenningen. I de gamle bondekalkovnene ble det brukt ved. Se Fleskum kalkovn og Detaljkart.

I 1826 ble gården matrikulert (registrert) med 90 dekar (mål) innmark, 2 hester, 6 storfe og
8 sauer, samt kalkberg. Jordbrukstellingen i 1939 viser at gården hadde 100 dekar innmark og 250 dekar skog, samt en besetning på 2 hester, 13 storfe, 15 sauer og 2 griser.

Det har vært en rekke eierskifter på Fleskum. I 1891 ble gården solgt fra murmester Ferdinand Unger, som blant annet bygget Østre Aker kirke, til grosserer Fritjof Plahte i datteren Margrethes (Maggies) navn. Margrethe fikk gården i bryllupsgave da hun giftet seg med maleren Christian Skredsvig.
Da Margrethe (Maggie) døde, kjøpte Chr. J. Lehmkuhl gården.

Etter andre verdenskrig (1940 – 1945) ble det plantet en stor frukthage på Fleskum, og frukt- og bærdyrking ble en del av gårdsdriften.

Gården har vært utsatt for brann to ganger.

Gården eies fortsatt (2020) av familien Lehmkuhl.


"Fleskumsommeren"
Ekteparet Skredsvig var vertskap for den kjente malerkolonien på Fleskum sommeren 1886. De andre malerne var Harriet Backer, Kitty Kielland, Gerhard Munthe, Eilif Peterssen og Erik Werenskiold. "Fleskumsommeren" er blitt et begrep innen norsk kunsthistorie, og regnes som starten på nyromantikken i norsk malerkunst.

Det ble malt en rekke stemningsbilder med motiver fra områdene omkring gården. Blant de mest kjente resultater av kunstnerkoloniens virksomhet finner vi malerier av Kielland og Peterssen med tittelen "Sommernatt", Backers maleri "På blekevollen", Munthes "Epletreet", Skredsvigs "Seljefløyten" og Werenkiolds "Tunet på Fleskum" (Se bildet ovenfor).

Skredsvik ble skilt fra Margaret i 1894. Skredsvig forlot Fleskum samme år, og flyttet til Eggedal der han etablerte en ny familie. De andre malerne flyttet for en stor del til Lysakerområdet der de ble en del av "Lysakerkretsen".

Maggie Plahte ble senere gift med minister Michael S. Lie, sønn av forfatteren Jonas Lie.

Ved Dælivannet er det et kulturminneskilt der Christian Skredsvig malte sitt berømte bilde "Seljefløyten"; skiltet ble avduket av ordfører Odd Reinsfelt 3. mai 2000. 

Fleskumsommeren, og kunstnerne knyttet til denne, er grundig beskrevet i Thomsen, Ingrid Reed. (1979). Fleskummalerne og norsk billedkunst på 1800-tallet. Kunst i skolen

Se også:
Werenskiold, Marit: Fleskum-malerne sommeren 1886. Vest for byen 6 (Asker og Bærum historielag. Skrifter 1983 - 1986)


For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON". Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.

Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.


Kilder:

Lokalhistoriewiki

Wikipedia

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 4. Bærum Bibliotek

Skiforeningen

SEFRAK-registeret

Thomsen, Ingrid Reed. (1979). Fleskummalerne og norsk billedkunst på 1800-tallet. Kunst i skolen

Opplysningen 1881

Fleskum 1987.Sett fra nordøst. Kilde: digitalmuseum.no
Se også Detaljkart
Fleskum 2020. Vi ser bolighuset og stabburet fra 1800-tallet. Sett fra nordøst.
Foto: Knut Erik Skarning

Fleskum og "Fleskumsommeren"

Fleskum 1954. Sett fra sydøst. Kilde: Bærum bibliotek
Hovedbygningen på Fleskum omkring 1980. Sett fra sydvest.
Kilde: Fleskummalerne og norsk billedkunst på 1800-tallet
"Tunet på Fleskum". Maleri av Erik Werenskiold. Malt i 1886.
Kilde: Fleskummalerne og norsk billedkunst på 1800-tallet