Tilbake til startsiden

Haug har adresse Åses vei 176.

Gården hører til de eldste gårdene i Vestre Bærum og kan være fra
eldre jernalder (500 fvt. - 550 evt.).  Den hørte til Mariakirken og ble ikke avfolket under Svartedauden (1350). Den ble senere krongods og kom på private hender på slutten av 1500-tallet. Første private eier vi vet om, er bygdekaksen Bjørn Helgesen Hauger. I 1734 ble gården solgt til familien Krefting. Major Jakob Krefting, som bodde på Vøyen, eide Haug til 1758.

Gården har senere blitt solgt flere ganger.

Ifølge tingbøkene fra 1674 og 1684 hadde Haug rett til laksefiske i Sandvikselven.

Gården hadde seter på Haugsvollen i Vestmarka sammen med Kirkerud.

Gården har hatt en flomkvern.

Den gamle kirkeveien fra Vøyen til Tanum kirke gikk forbi Haug.

I 1826 hadde Haug 130 dekar (mål) innmark, 250 mål skog i Vestmarka og 50 mål hjemmeskog. Besetningen var på 3 hester, 10 kuer og 12 sauer. Det ble sådd 13 tønner korn og satt 12 tønner poteter.
I 1939 hadde gården 181 dekar grunn, hvorav 108 var jordbruksareal og 70 dekar barskog. Bonden Even Lynne hadde 2 hester, 4 kalver, 3 okser, 4 kviger, 11 kyr 200 høns og 70 kyllinger. Det ble dyrket 25 dekar havre, 3 dekar poteter, og 6 dekar kålrot.

Gården er i dag utparsellert til boliger.

Småbruk som er fradelt Haug:

Grønli.
Se egen omtale

Bjørkelund.
Se bilde ovenfor og Detaljkart

Høgli
Se bilde ovenfor og Detaljkart

Kringleengstangen kalt "Dælitangen"
Se bilde ovenfor og Detaljkart

Bjørkholt
Se bilde ovenfor og Detaljkart

Åmotenga
Se egen omtale


For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON". Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.

Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.


Kilder:

Lokalhistoriewiki

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 1. Bærum Bibliotek

SEFRAK-registeret


 

 

 

 



 

HovedbygningenHaug 1969. Huset var fra omkring år 1700. I dag er det bygget et nytt hus på stedet. Se øverste bilde. Sett fra syd. Kilde: Bærum bibliotek
Se også Detaljkart
HovedbygningenHaug sto her. I dag står det en ny bygning her, og denne har bevart noe av fasongen på den opprinnelige hovedbygningen. Se nedenfor.
Sett fra
syd. Bildet er tatt i 2020. Foto: Knut Erik Skarning

Haug

Drengestue og bryggerhus 1969. Se ovenfor. Kilde: Bærum bibliotek
Driftsbygningen 1969. Kilde: Bærum bibliotek
Bjørkelund var et småbruk som ble fradelt Haug. Det lå til høyre i bildet, ned mot Sandvikselven. Sett fra syd, fra Skuiveien. Se Detaljkart. Foto: Knut Erik Skarning
Høgli var et småbruk som ble fradelt Haug. Det lå oppe på høyden til høyre i bildet, der det hvite huset ligger, Sett fra Skuiveien. Se Detaljkart. Foto: Knut Erik Skarning
Kringleengstangen var et småbruk som ble fradelt Haug. Det lå midt i dette bildet, Sett fra vest, fra Skuiveien. Se Detaljkart. Foto: Knut Erik Skarning
Bjørkholt var et småbruk som ble fradelt Haug. Det lå rett bak det mørke huset til venstre i bildet. Sett fra øst, fra Skuiveien. Se Detaljkart. Foto: Knut Erik Skarning
Dette huset var drengestue og bryggerhus. Huset er fra første del av 1900-tallet. Sett fra nordvest. Bildet er tatt i 2020. Foto: Knut Erik Skarning
Stabburet er fra første del av 1900-tallet. Sett fra sydvest. Bildet er tatt i 2020.
Foto: Knut Erik Skarning