Tilbake til startsiden

Nordre Gjettum har adresse Gjettumveien 121 - 133, og Søndre Gjettum har adresse Gjettumveien 21 - 31.

Navnet Gjettum kommer av geit og heim, og kan bety gården som ligger på en terrengformasjon som ligner på en geiterygg.

Gården ligger innenfor Kolsås - Dælivann landskapsvernområde.

Gården ble ryddet i eldre jernalder (500 fvt. – 550 evt.). Den kan være skilt ut fra en opphavsgård for vestre Bærum, Bergheim, som trolig lå på sørøstsiden av Kolsås.

På 1400-tallet var gården eid av Mariakirken, men ble senere krongods.

Senere har det vært flere eiere, blant andre den store nederlandske finansmannen Gabriel Marcelis (Marselis) på Bærums Verk, og eiendomsbesitteren Nils Toller.

Kjøring av malm og jern for Bærums Verk var en viktig inntektskilde for Gjettum.

Gjettum gård brente kalk både på 1500- og 1600-tallet. Gjettum kalkovn leverte kalk til Akershus festning i 1597 og var i bruk i 1821.

Gjettum har vært lensmannsgård.

I 1826 hadde Gjettum 170 dekar (mål) innmark, og en besetning på 4 hester, 12 kuer og 12 sauer. De sådde 23 tønner korn og satte 15 tønner poteter.

På Stampejordet vest for Øvre Gjettum lå gårdens sag. Se Detaljkart

I 1842 ble Gjettum delt i Nordre (Øvre) og Søndre (Nedre) Gjettum.

Nordre (Øvre) Gjettum
Grosserer Christian Steen i firmaet Steen & Strøm i Kristiania kjøpte Øvre Gjettum i 1891. Våningshusene ble restaurert.

Christian Steen oppførte et våningshus til eget bruk på høyden nordøst for den øvrige bebyggelsen (til høyre på øverste bilde). Det ble oppført i 1892 og ombygget i 1936. Samtidig ble det laget et vakkert hageanlegg omkring bygningen. Grosserer Nils Steen overtok Øvre Gjettum etter faren Christian.

Nordre Gjettum var på ca. 140 dekar dyrket jord og ca. 460 dekar skog og utmark. Gården ble drevet intensivt med stor besetning og frukthage på ca. 900 trær. Nils Steen kjøpte et areal ovenfor Kolsåsbanen av rittmester G. Baumann på Valler. Det ble lagt til gården.

Den søndre del av gården mot Kolsåsbanen ble bebygget med boliger.

Dyreholdet, hovedsakelig storfe og griser, opphørte i 1968.

I dag (2020) er låven på Nordre Gjettum et sted for kulturelle aktiviteter og håndverkere. Se plakaten på bildet ovenfor.

Gjettumbråtan
Gjettumbråtan var husmannsplass under Nordre (Øvre) Gjettum. Se egen omtale

Filmen "Når villdyret våkner", basert på Jack Londons roman av samme navn fra 1903, ble spilt inn ved Dælivannet, på Gjettums jorder, i 1972. Enkelte scener ble også tatt opp ved Asdøltjern i Vestmarka og ved Lysakerelven. Ved Dælivannet bygget man opp byen "Dawson City". Charlton Heston hadde hovedrollen, men også lokale statister og hundekjørere fra distriktet deltok. Hundekjørerne måtte dope hundene når de skulle spille døde i filmen. Dette skapte kritikk fra dyrevernshold og førte til oppslag i Verdens Gang og forbud fra veterinærmyndighetene. "Ring kongen og avtal et møte", utbrøt Heston, som ikke var kommet helt fra Hollywood for å la seg stoppe av lokale veterinærer. Men forbudet ble opprettholdt under hele innspillingen.

Søndre (Nedre) Gjettum
Arkitekt Kaas Kjøpte Søndre Gjettum i 1879. Han bygget den store hovedbygningen på gården.

I 1939 hadde Søndre Gjettum et areal på 392 dekar, hvorav 200 dekar barskog, 60 dekar løvskog og 32 dekar dyrket mark.

Tannlege og landbrukskandidat Hans Bøhler kjøpte gården i 1916. I 1938 solgte han alt av gårdens areal nord for Kolsåsbanen til skipsreder Thomas Fredrik Olsen, til sammen 140 dekar. Denne eiendommen ble kalt Langveis. Se Detaljkart og bildet ovenfor. Thomas Olsen bygget et stort hus og anla pryd- og frukthage. Senere overtok Lars Olsen eiendommen.
Den søndre delen av Langveis, mot Kolsåsbanen, ble i 1980-årene regulert til boligbygging.

Etter andre verdenskrig (1940 - 1945) var det i en periode et stort hønseri og grisehold på Søndre Gjettum.

Søndre Gjettum ble i 1960-årene utparsellert til boliger.

Lubberud
Lubberud var husmannsplass under Søndre Gjettum. Se egen omtale


For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON". Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.

Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.


Kilder:

Lokalhistoriewiki

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 2. Bærum Bibliotek

Låven på Gjettum gård

SEFRAK-registeret

 

 


 

 

 

 

 

 



 

"Gammelgården", det eldste våningshuset på Nordre Gjettum, 2020. Sett fra syd.
Foto: Knut Erik Skarning
Se også Detaljkart
Nordre (Øvre) Gjettum. Drengestuen er fra omkring 1910, Videre ser vi "Gammelgården" og det gamle fjøset fra siste del av 1600-tallet og våningshuset fra 1892. Sett fra syd. Kilde: kart.1991

Nordre og Søndre Gjettum

Driftsbygningen, låven, på Nordre Gjettum 2020.
Sett fra syd.
I låven er det kulturelle og andre aktiviteter.

Foto: Knut Erik Skarning

Drengestuen 1940. Sett fra øst. Kilde: Oslobilder
"Gammelgården", det eldste våningshuset på Nordre Gjettum, 1900. Sett fra syd.
Kilde: Bærum bibliotek
Søndre (Nedre) Gjettum. Stabburet er fra 1800-tallet, hovedbygningen fra siste del av 1800-tallet og driftsbygningen fra første del av 1900-tallet. Sett fra syd. Kilde: kart.1991
Drengestuen
"Gammelgården"
Driftsbygningen (ny del)
Våningshuset
Stabburet
Hovedbygningen
Driftsbygningen
Langveis 2020. En del av Søndre (Nedre) Gjettum ble solgt og kalt Langveis.
Se teksten nedenfor. Sett fra øst. Foto: Knut Erik Skarning
Fjøs (gammelt)
Drengestuen 2020. Sett fra øst. Foto: Knut Erik Skarning
Det gamle fjøset 2020. Sett fra nordøst. Foto: Knut Erik Skarning
Stabburet 2020. Sett fra vest. Foto: Knut Erik Skarning
Våningshuset som grosserer Christian Steen fikk bygget i 1892. Sett fra sydvest.
Bildet er fra 2020.
Foto: Knut Erik Skarning
Hovedbygningen på Søndre (Nedre) Gjettum 2020. Sett fra vest.
Foto: Knut Erik Skarning
Stabburet på Søndre (Nedre) Gjettum 2020. Sett fra syd. Foto: Knut Erik Skarning
Driftsbygningen på Søndre (Nedre) Gjettum 2020. Sett fra vest. Foto: Knut Erik Skarning