Navnet Tokerud kommer av mannsnavnet Tóki eller kvinnenavnet Tóka. Den lokale uttalen av navnet var tukeru.

På gården er det funnet en skafthulløks (steinøks med hull til skaftet) og en steinkølle fra steinalderen.

Tokerud hadde fra 1674 tinglyst rett til laksefiske i Sandvikselven.

Gården lå under Nesøygodset i 1625. Nesøygodset ble i 1663 kjøpt av eiendomshandleren Knud Frantzen. Fra 1682 til 1766 var Gården eid av familien Krefting på Bærums Verk.

I 1766 ble Tokerud delt og solgt som to gårder, Østre og Vestre Tokerud.

I 1826 hadde Tokerudgårdene 75 dekar (mål) innmark, og en besetning på 2 hester, 4 kyr og 10 sauer.
I 1836 var gården delt i 4 bruk.

I 1903 kjøpte fru Emma Hjorth Østre Tokerud, og etablerte Emma Hjorths Hjem på eiendommen. Få år senere kjøpte hun også Vestre Tokerud.

I 1939 var gårdens totalareal 380,5 dekar (mål), hvorav 125,5 dekar var jordbruksareal og 250 dekar barskog på Ramsås i Vestmarka. Det ble dyrket 3 dekar bygg, 40 dekar havre, 5 dekar grønnfôr, 18 dekar poteter, 2 dekar kålrot, 16 dekar fôrbete og 0,5 dekar gulrot. Besetningen var på 4 hester, 16 kyr, 1 råne og 10 purker. I hagen var det 98 frukttrær og 34 bærbusker.

Gårdens to teinesteder i Sandvikselven het "Tokerudfisket".

Tokerud setret på Haugsvollen i Vestmarka.

Franzefossen i Sandvikselven lå under Tokerud. Ved fossen ble i 1897 Franzefoss Trævarefabrik etablert. Det var starten på den store bedriften A/S Franzefoss Brug.

Tokerud er i dag utparsellert til institusjoner og boliger.

En gammel ferdselsvei som blir kalt Kirkeveien, går fra gården Tokerud opp til Tanum kirke. Følger du veien fra foten av Tanumplatået i øst, kan du etter den bratte Tokerudkleiva ta ut til venstre og komme ut på Tokerudutsikten.

Husmannsplasser under Tokerud og plasser utskilt fra Tokerud
Lien
Se Detaljkart

Bråtan (Elvebråtan?)
Se Detaljkart

Hestebråtan
Se bildet ovenfor og Detaljkart


For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON". Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.

Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.


Kilder:

Lokalhistoriewiki

Flaggspretten

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 1. Bærum Bibliotek

 

 

 

 



 

Samme område som ovenfor fotografert i 1947. Vi kjenner igjen huset som ble Emma Hjorth museum bak låven til venstre. Vi ser husene og tunet på Tokerud til venstre i bildet. Kilde: Bærum bibliotek
Se også Detaljkart
Dette er området der Emma Hjorths hjem tidligere lå. Opprinnelig lå Tokerud gård her.
Sett fra syd. Kilde: Google Earth

Østre og Vestre Tokerud

17.mai tog ved Emma Hjorths hjem. Vi ser våningshuset på Tokerud bak toget. Sammenligne med bildet ovenfor. Kilde: Nasjonalbiblioteket
Fru Emma Hjorths pleiehjem omkring år 1900. Dette er våningshuset vi også ser på bildet ovenfor. Her ser vi det fra motsatt side, Kilde: Bærum bibliotek
Driftsbygningen på Tokerud 1915. Kilde: Bærum bibliotek
Hestebråtan var en plass som ble fradelt Tokerud, og som i dag er Emma Hjorths vei 18. Se Detaljkart. Sett fra vest. Bildet er tatt i 2020. Foto: Knut Erik Skarning
Tokerud 1900. Vi ser bygningene fra midt på bildet ovenfor. Kilde: Bærum bibliotek