Tilbake til startsiden

Verkstedsanlegget ligger langs Nesveien og ble tatt i bruk i 1924. Det besto opprinnelig av en verkstedbygning, vognhall og administrasjonsbygning, alle bygget i tegl (murstein). Arkitekt var Just Borthen.

Frem til Bærumsbanen ble forlenget til Kolsås stasjon i 1930, var Haslum stasjon endestasjon. Vognene gikk på enkeltspor frem til verkstedsanlegget på Avløs. I forbindelse med at Bærumsbanen ble forbundet med Røabanen ved daværende Sørbyhaugen stasjon i 1942, ble det også lagt dobbeltspor forbi Avløs og videre til Kolsås stasjon.

I 1967 ble det oppført en større hall av stål uten oppvarming og dører. Denne ble kalt "fryseboksen" og var tegnet av arkitekt Peer Qvam. Tidlig på 1980-tallet ble det oppført et nytt lakkeringsverksted. Betjeningen holdt opprinnelig til i noen utrangerte vognkasser, men etter andre verdsenskrig (1940 - 1945) ble det satt opp en tyskerbrakke som nytt betjeningsrom.

Anlegget på Avløs står på Bærum kommunens verneliste og har høy sosialhistorisk verdi. AS Oslo Sporveier ønsket på slutten av 1990-tallet å selge anlegget, men Bærum kommune nektet å omregulere området.

Fra 2002 til 2015 ble anlegget på Avløs kun brukt som verksted og oppstillingssted for museumsvogner.

Da Kolsåsbanen ble rustet opp til metrostandard, ble Vognhallområdet oppgradert til driftsbase for T-banen, og den kom som en erstatning for det tidligere verkstedsanlegget. Driftsbasen ble ferdigstilt av Veidekke i 2015, med en kostnadsramme på nesten kr 300 millioner kroner. Basen inneholder fire haller med en samlet grunnflate på 16 000 m2, og har kapasitet til innendørs parkering av 25 vognsett (75 vogner).

Bygningene som hører til den nye basen, er tegnet av Arne Henriksen arkitekter AS og rådgivende konsulent er Aas Jakobsen AS.

Basen betjener hele T-banenettet og var viktig å få etablert, da det ikke var nok kapasitet på de to basene på Ryen stasjon og Majorstuen stasjon. Samtidig gjorde forlengelsen av Kolsåsbanen det hensiktsmessig å ha en base i vest. Basen sørger for vask og vedlikehold av vognsettene.

Tidligere var Avløs det eneste sted Ruter hadde mulighet til å utføre hjuldreiing på trikkene. Etter at vognhallen på Avløs stengte, overtok vognhallen på Holtet ansvaret for lakkering og sliping av trikkemateriellet. Hjuldreiing betyr å slipe hjulene slik at de blir sirkelrunde igjen etter å ha blitt slitt skjeve, for eksempel ved nødbremsing.

Det ble laget to videoer som viser arbeidet med den nye driftsbasen på Avløs. Se nederst på siden du kommer til når du klikker her.

Bærumsbanen bygget en stasjonsby for ansatte, vest for vognhallen. Denne fikk tilnavnet "Kongo", og besto av små boliger med hage. Husene lå langs Odins, Tors og Balders vei.
Se egen omtale.

Ved vognhallen bygget tyskerne under andre verdenskrig (1940 - 1945) et bunkeranlegg. I forbindelse med dette var det et utkikkstårn oppe på åsen syd for hallen. Se egen omtale.


Mer om Kolsåsbanens historie: Se Kolsåsbanen.

Kilder:

Lokalhistoriewiki

Wikipedia

Avløs base - Sporveien AS

murbetong.no

Bærumskart

 

 

 

 

 

 



 

Inne i maskinverkstedet 1950. Kilde: Oslobilder
Se også Detaljkart
Verkstedsanlegget 1987. Foran til høyre ser vi verkstedet. Til venstre for dette ligger administrasjonsbygningen. Bak til venstre ligger vognhallen. Alle er fra 1923/1924. Den store mørke bygningen bak til høyre, "Fryseboksen", er fra 1967. Sett fra sydvest. Kilde: Oslobilder

Verkstedsanlegget ved Avløs stasjon

Vognhallen 1991. Kilde: Oslobilder
Vognhallen 2020. Sett fra vest. Foto: Knut Erik Skarning
Administrasjonsbygningen og Verkstedsanlegget 2020. Sett fra syd.
Foto: Knut Erik Skarning