Tilbake til startsiden

Borøya og Saraholmen

 

Borøya
Navnet Borøya kan ha sin opprinnelse i dyrenavnet bjørn (berf). En annen tolkning er bord eller bånd, som knyttes til kalklagenes striper i fjellet eller til øyas lange, smale form.

Borøya har et areal på 289 dekar (mål). Øya er preget av langsgående rygger i
sørvest - nordøst-retning, som så mange av øyene i fjorden. Høyeste punkt er 23 meter over havet. Berggrunnen er fra kambrosilurtiden (omkring 500 millioner år siden).

Det var tidligere et gårdsbruk/husmannsplass på øya, og det finnes i dag vegetasjonstyper som stammer fra denne perioden. Denne vegetasjonen har høy verdi. Fra 2002 ble det satt i gang sauebeiting for å ta vare på det åpne kulturlandskapet.
Det sto også en utlåve på øya der gress ble oppbevart til vinteren kom, for så å bli kjørt over isen til Kjørbo.

Det meste av øya, sammen med de nærliggende holmene Furuholmen og Saraholmen, har siden 2008 vært et naturreservat.

Midt på øya ligger to gravrøyser fra bronsealder (1800 fvt. - 500 fvt.) eller
jernalder (500 fvt. - 1050 evt.).

Kommunen overtok Borøya i 1950.

Saraholmen
Saraholmen lå opprinnelig under Kjørbo. Den hadde navnet Borøholmen eller Borøykalven til Ernst Frølich kjøpte den i 1870. Da fikk holmen navnet Saraholmen etter Frølichs kone Sarah. Frølich fikk bygget en staselig sveitservilla her som var omgitt av spaserstier og utplantede syriner og andre prydbusker. Frølich bodde imidlertid bare tre år på øya.

Ny eier var Charles Victor Løkke, som ble tvunget til å selge det hele på tvangsauksjon i 1898.

Muremester Peder Olsen kjøpte øya i 1898. Han hadde tilnavnet "Gull-Peder". Han bygget Saraholmen jernstøperi til produksjon av komfyrer og ovner. Dette var muligens i drift en fem års tid, og det skal ha stått igjen omkring 20 kjøkkenkomfyrer. Det finnes en ovn til som nå er i privat eie, og som er restaurert. Se bilde ovenfor.

I 1903 stod skredder Røsholm og M. Wang som eiere, men øya gikk nok en gang på tvangsauksjon i 1909 (1910?), og ble solgt til Christiania Glasmagasin for 210 kroner. Nå ble det bygget fire arbeiderboliger for. Christiania Glasmagasin var eier av Høvik Glasverk.

På Saraholmen bodde det før andre verdenskrig (1940 - 1945) på det meste 16 familier med 30 barn i uisolerte hus uten strøm og telefon. Her kunne de bli isolert i lang tid både vår og høst når isen var for tynn til å gå på, men for tykk til å kjøre båt gjennom. En kan tenke seg foreldrenes bekymringer når de sendte barna til skolen over isen.

Etter krigen ble en del av boligene brukt som kommunale boliger for bostedsløse, inntil alt ble revet i 1962.

Trond Arnesen har skrevet en artikkel om hvordan det var å vokse opp på Saraholmen på
1950-tallet. (Se referanse nedenfor). Han skriver at det som gjorde livet spesielt her ute var at Saraholmen var et lite og isolert sted, det var mange fattige mennesker med sosiale problemer, husene var dårlige, og det manglet strøm og telefon.

De tydelige steinmurrestene på holmen skriver seg fra ovnstøperiet.

I 1972 kjøpte Det norske Veritas Saraholmen.

I 1915 ble det funnet et hode av kleberstein på Saraholmen. Det kan forestille Magnus Eriksson (1316 - 1374) som var Norges og Sveriges første felles konge. Sakkyndige mente hodet måtte være en konsollstein (fremspring på vegg) fra Mariakirken i gamle Oslo. Man tror at det var den tidligere eieren av Saraholmen, Ernst Frølich, eller hans far, som hadde hatt steinen med seg. Hodet befinner seg nå på kulturhistorisk museum i Oslo.

Uklarheter i kildene
Lokalhistoriewiki står følgende:
"Støping av komfyrer til den daglige husholdning kom i drift på Saraholmen i 1861. Komfyrer med jernringer hvor kjeler og gryter kunne settes ned, var den gang noe helt nytt. Virksomheten ble lagt ned allerede i 1879, mens produksjonen av komfyrer ble overtatt av andre jernverk."
Det betyr at jernverksdriften foregikk før Peder Olsen kom til øya. Ellers må "andre jernverk" vært jernverk på Saraholmen.

I artikkelen; Arnesen, Trond. (2013). Saraholmen - min barndoms øy. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 53, står det at det var Peder Olsen som bygget jernverket og fire arbeiderboliger.

I artikkelen: Nilsen, Freddy. (2006). Ovnen fra Saraholmen - glødende historie. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 46, står det at det var Peder Olsen som drev jernstøperiet. Det står også at det var Christiania Glasmagasin som bygget fire arbeiderboliger.


Kilder:

Lokalhistoriewiki (Om Borøya)

Lokalhistoriewiki (Om Saraholmen)

milløstatus.no

Kulturminnesøk

Bærum kommune. Månedens kulturminne

Høvik Verk vel 1915 - 2015. Høvik Verk vel

Arnesen, Trond. (2013). Saraholmen - min barndoms øy. Asker og Bærum historielags
skrifter nr. 53

Nilsen, Freddy. (2006). Ovnen fra Saraholmen - glødende historie. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 46

 

 

 

 

 

 

 

Borøya og Saraholmen 2016. Kilde: kart.1881
Saraholmen
Støperi og bryggerhus på Saraholmen 1945.
Sett fra sydvest. Kilde:
Bærum bibliotek
Ovenfor: Grunnmur fra ovnsstøperiet 1960. Kilde: Bærum bibliotek

Til høyre: En ovn (utsnitt) som ble støpt på Saraholmen og som er blitt restaurert. Noen kaller dette en kakkelovn, men det kan diskuteres. Ovnen er i privat eie. Kilde: Nilsen, Freddy. (2006). Ovnen fra Saraholmen - glødende historie. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 46
Roregatta ved Saraholmen 1879. Kilde: Bærum bibliotek
Borøya
Gravhauger
Her lå en husmannsplass
Her lå en låve
Her lå jernstøperi
og brygge
Her lå arbeiderboliger
Her lå bolighus
Borøya og Saraholmen 1960. Vi kan finne igjen noen av bygningene som er navngitt på det øverste bildet. Kilde: Bærum bibliotek
Husene på Saraholmen sett fra Høvik 1950. Fra venstre ser vi Dampskipsbryggen/Båtslippen og Jernstøperiet, som sener ble båtverft, Bruner'n (Gråbeingården), Hovedgården (Frølich), Utedassen (10-seter'n), Det gule huset og Toppen. Tegningen tilhører Trond Arnesen. Kilde: Arnesen, Trond. (2013).
Saraholmen - min barndoms øy.
Asker og Bærum historielags skrifter nr. 53
Her lå bryggerhus
Her lå huset til Frølich