Tilbake til startsiden

Kjeholmen

 

Kjeholmen lå under gården Oust, Navnet kommer av kje som betyr ungdyr av geit. I 1830 hadde eieren, Petter Hansen Oust, 12 bukker gressende her.
I tråd med den tids jaktinteresse ble det også satt ut kaniner.

Petter Hansen Oust solgte øya rundt 1874 til Valentin Fürst, som eide Snarøen brug, og sakfører Fr. Schiøtt. Senere står skolebestyrer Nickelsen som eier. I 1870-årene ble det bygget sommerhus i nasjonalromantisk stil på vestsiden av øya. Her har det vært drevet pensjonat. I tillegg ble det bygget dansepaveliong, gartneri og drivhus. Rundt år 1900 var vinhandler Ole Larsen registrert som eier.

Øya hadde egen dampskipsbrygge.

I 1920 kjøpte grosserer Alfred Skedsmo Kjeholmen og i 1939 solgte han den vestre delen av øya til Oslo Sporveiers arbeiderforening som videresolgte til Fagforbundet i 2016. Selv flyttet han inn i sitt nye sommerhus, ”Breidablikk”, på nordspissen. Vann fikk de fra tjernet øverst på øya. Det ble ført frem til huset i rør med tappekraner både utendørs og inne på kjøkkenet. Før strømmen og kjøleskapet kom, var det iskasse på kjøkkenet.

Alfred Skedsmos nevø overtok senere eiendommen. Han solgte først den midtre delen av øya til Oslo kommune og i 1974 solgte han den nordre delen. Bakgrunnen for beslutningen om det siste salget, var at politikerne varslet storutbygging av Fornebu flyplass og utfylling i retning Torvøya, noe som ville medføre store støyproblemer og prisras. Slik gikk det ikke. Flyplassen ble nedlagt.

I dag (2018) kan man leie Kystledhytta Kjeholmen på nordsiden av øya. Dette er en laftet hytte fra 1933.

Mer om sommerstedet på vestsiden av øya
I Bærum kommunes rapport om stedet står det:
"Miljøet på Kjeholmen består av to sommerhus, sidebygning (opprinnelig gartnerbolig) og uthus, alle fra 1870 årene. Det ene sommerhuset, sidebygningen og uthuset utgjør et eget tunmiljø. Det er arkitekt Christan Christie som har tegnet sommerhuset og sidebygning (opprinnelig gartnerbolig). Bygningene er bygget i nasjonalromantisk stil med utgangspunkt i den østnorske stuetypen i én etasje, satt sammen med stabbur/loft i to etasjer, noe som lignet den gudbrandsdalske ramloftsstua. Hovedhuset på Kjeholmen er et tidlig eksempel på bolighus i nasjonalromantisk stil kjent fra norsk 1800-talls arkitektur. Eier og bruker er i dag Oslo sporveier."

Mer om Kystledhytta på nordspissen
På UTs hjemmeside (Den Norske Turistforening) står det:
"Hytta, en laftet tømmerbygning fra 1930-tallet, ligger på en liten vestvendt odde der man kan nyte solnedgangen. 11 senger er fordelt på fire soverom, i tillegg er det 6 madrasser på en romslig hems. I 2014 fikk hytta vann. hytta har åpen peis, ved må tas med. Oppmurt grill rett ved hytta. Hytta er en kystledhytte der man betaler for alle sengeplassene. Booking via oslofjorden.org/kystled." 


Mer om Boliger og arkitektur: Se Rik på historie. Gå til s. 90 og s.112.


Kilde:

Lokalhistoriewiki

Oslofjordens Friluftsråd

Kjeholmen

1881.no

Rapport fra Bærum kommune

Bærumskart

UT

 

 

 

Kjeholmen 2016. Kilde: kart.1881

 

Oslo sporveiers område
Kystledhytte. Tidligere "Breidablikk"

Oslo Sporveiers Arbeiderforening har feriehjem i det tidligere pensjonatet fra
1870-årene på vestsiden av øya. Kilde: Lokalhistoriewiki

Kystledhytta på nordsiden av øya. Kilde: Oslofjordens Friluftsråde
Nils Stockfleth Schultz Nickelsens sommerbolig i nasjonalromantisk dragestil
fra 1870-årene
. Vi ser Schultz Nickelsen til høyre. Kilde: Digitalmuseum.no