Tilbake til startsiden

Pappabåtene

 

 

Fra rundt 1880 begynte mange Oslofamilier å få seg feriesteder langs Oslofjorden. Etter endt arbeidsuke, reiste da fedrene med rutebåter for å gjenforenes med sine familier. Båtene ble bare kalt Pappabåtene. Flere båter gikk til Snarøyaområdet. Se kartet ovenfor.

Allerede på slutten av 1850-tallet fikk man dampskipsforbindelse med Christiania. Den første båten som anløp Snarøya, var Vesta. Så fulgte Sartor, Sport, og Vestfjorden. Vinterstid gikk også Asker og Oscar innom så lenge de kunne på grunn av isen.

I 1918 dannet beboerne på Snarøya et eget selskap og bygget en båt som ble kalt Snarøfergen. Det var en av de første dieselbåtene her i landet. Det var til stadighet vansker med maskineriet, og efter få år ble den solgt. Man hadde også en liten båt som het Ternen. Den fikk også kort levetid på ruten til Snarøya.

I 1921 begynte M.O. Schøyen rutebildrift på Snarøen.


Mer om samferdsel: Se Rik på historie. Gå til s. 30.


Kilder:

Flere minner fra Snarøen: fortellinger fra Snarøya : Fornebu og omliggende øyer. Lokalhistorielaget ved Snarøya seniorsenter

Snarøen vel

Sørlie, Eigil. Snarøen og Rolfsøen. Vest for byen 5 (Asker og Bærum historielag.
Skrifter 1977 - 1981)

 

 

 

 

 

Sartor var en av rutebåtene som gikk fra Oslo til Snarøya. Vi ser Akershus festning i bakgrunnen. Kilde: Bærum bibliotek
Her ser vi en oversikt over steder båtene kunne legge til kai.
Kilde: Flere minner fra Snarøen: fortellinger fra Snarøya : Fornebu og omliggende øyer. Lokalhistorielaget ved Snarøya seniorsenter
Ett av stedene båtene anløp var Halden brygge ved Pelvika. Slik ser det ut der
i dag (2018). Foto: Knut Erik Skarning
Halden Brygge 1915 med anløp av en Pappabåt. Kilde: Bærum bibliotek
Storøykilen
Langodden
Fürst brygge
Møkkalassene
Halden brygge
Rolfstangen