Tilbake til startsiden

Snarøen gård

 

 

 

Se også Detaljkart

Snarøen gård omfattet opprinnelig hele Snarøya. Navnet kan ha sitt opphav i snar i betydningen kratt og småskog, eller at den snareste veien til byen går over isen i dette området.
Gården tilhørte kronen i 1616, og kom senere i privat eie. Teologen Christian Kølle eide gården mellom 1770 og 1803. I 1867 ble den solgt til Valentin Fürst. Han anla
Snarøen Bruk. Etter at Snarøen Bruk ble nedlagt i 1906, ble eiendommen utparsellert til tomter, først og fremst hyttetomter. Far til filmprodusenten og regissøren Ivo Caprino, italieneren Mario, og hans norske kone Ingse, kjøpte det som sto igjen av Snarøen gård i 1921. Eiendommen har senere vært i Caprino-familiens eie gjennom flere generasjoner. De har etablert Ivo Caprinos filmstudio.

Christian Kølle var teolog, men fikk ikke noe prestekall og ble bonde og skolemester. Ved siden av jordbruket drev han pensjonatskole for gutter av bedre familier som skulle lære latin. Kølle hadde tre døtre. Den eldste, Catharina (1788 - 1859), er erklært Norges første kvinnelige fotturist og kvinnelige maler (se bildet ovenfor). Hun etterlot seg en rekke reisedagbøker som i tråd med tidens amatørvitenskapelige ånd har form av omhyggelige topografiske opptegnelser og illustrasjoner.

Gårdstunet ligger på en liten høyde midt på Snarøya. Det er lite igjen av de gamle tunhusene, men flere er gjenoppført med opprinnelig preg. Den gamle hovedbygningen i mur med tømmerkjerne, brant ned sankthansaften 1923 og ble gjenoppført i samme stil på de 450 år gamle grunnmurene. Stabburet, som hadde sett sine beste dager, ble tatt ned og et nytt satt opp på de gamle hjørnestenene i tilnærmet samme stil som opprinnelig. Bryggerhuset/drengestuen, som senere ble brukt som låve, ble erstattet av et nytt bolighus i 1991 på samme sted. Se bildene ovenfor.

Ivo Caprinos filmstudio. ble oppført i to byggetrinn, 1952 og 1962. Her er Flåklypa Grand Prix og mange andre dukkefilmer blitt til.

Se også Kart over gårder som viser hvilke områder som lå under Snarøen gård.


Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.

 
Kilder:

Eggen, Arnljot. (1960). Snarøya før og nå. Snarøen vel

Snarøen Vel

 

 

 

 

 

 

 

Snarøen gård 2018. Sett fra sydvest. Foto: Knut Erik Skarning

Snarøen gård 1868. Til venstre ser vi arbeiderboligene som hørte til Snarøen Bruk. Sett fra vest. Kilde: Bærum bibliotek

Snarøen gård 1890. Sett fra sydvest. Stabburet er fra midten av 1800-tallet.
Kilde:
Bærum bibliotek
Snarøen gård ca. 1800. Akvarell av Catharina Hermine Kølle. Kilde: Bærum bibliotek