Tilbake til startsiden

Snarøya kirke

 

 

Se også detaljkart

Kirken har adresse Snarøyveien 126.

Omkring midten av 1880-tallet var Snarøya det tettest bebyggete området i Bærum, og ønske om et eget kirkebygg dukket opp. Snarøen Bruk hadde rundt 300 ansatte, og behovet for et sted å få utført kirkelige handlinger var stort. Snarøya sognet til Haslum kirke, men dit var det ganske langt. Det varte imidlertid en stund før man kom i gang med kirkebygging, til tross for at det var gitt løfte om tomt ved Hosletjernet, og om gratis byggematerialer. Arbeiderne ved Snarøen Bruk hadde nemlig fått tomt og materialer til et av de første Folkets Hus i landet, og dette måtte stå ferdig først.

Etter dårlige tider og nedleggelse av Snarøen Bruk i 1906, ble kirkeplanene oppgitt, inntil Snarøya Sanitetsforening begynte arbeidet igjen omkring 1920. Det var fortsatt like langt til Haslum kirke. Man ønsket i første omgang kun et lite kapell, der man kunne få døpt sine barn, holde konfirmasjon og holde bryllup. Begravelser måtte foretas ved Haslum kirke.

Det ble i løpet av 1930-årene en del byggevirksomhet på Snarøya, og mange sommerboliger ble helårsboliger. Noen av de nye fastboende, ingeniør Jørstad, fru Ameln og misjonsprest Gjelset, ble med i arbeidet for et kirkebygg. Det ble snart to fraksjoner, den ene arbeidet for de gamle planene om bare kapell, den andre ville at man skulle samles om å bygge en stor kirke.

Tomt til kirken så ut til å kunne løses. Etter at Christian Michelet hadde sluttet å bruke sin tomt mellom Snarøya hovedgård og Snarøyveien til ridebane, kunne den frigis. Tomten ble først tilbudt Snarøen Sportsklubb, men den ble for smal og liten, så klubben takket nei og kjøpte i stedet en større tomt av Halden gård. Det ble til at fru Michelet skjenket tomten til kirkebygg. Andre verdenskrig (1940 - 1945) satte imidlertid en stopper for det videre arbeidet.

Etter krigen ble det mange diskusjonsrunder, og det kom mange ulike forslag. Luftfartsverket forlangte at kirkebygget skulle ha en begrenset høyde på grunn av inn- og utflygningene på nord-sydrullebanen. Kirken fikk derfor til slutt et lavt, frittstående klokketårn. Alle konstruksjoner måtte også gjøres så sterke at en eventuell flystyrt i nabolaget ikke skulle bli en katastrofe for kirkegjengerne.

Det ble til slutt vedtatt at man skulle lage et stort kirkebygg, og kommunal garanti ble gitt. I 1968 ble kirken innviet.

Kirken er bygget i betong, og den har 250 sitteplasser. Arkitekter var Harald Hille og Odd-Kjell Østbye. De ble tildelt arkitekturprisen Betongtavlen 1985.

Altertavlen av marmor er laget av Veslemøy Nystedt Stoltenberg. Et verk av Dagfin Werenskiold henger på sørveggen, et fargerikt kors er fra Sør-Amerika. Orgelet har 19 stemmer. Døpefonten er laget av rustfritt stål.

Akustikken i kirken er glimrende, og den brukes mye til kirkekonserter og lignende arrangementer. I underetasjen er det en menighetssal og ungdomslokale, samt speiderhule, kjøkken, garderobe, toaletter og tekniske rom.


Kilder:

Bjelvin, Harald. (2004). Snarøya mot et nytt århundre. Snarøya vel

Store norske leksikon

Lokalhistoriewiki


 

 

 

 

 

Snarøya kirke 2018. Sett fra syd. Foto: Knut Erik Skarning
Snarøya Kirke. Interiør. Kilde: Hille Melbye