Tilbake til startsiden

Ferdselsårer

Fra gammel tid har trafikken til Oslo fra sydvest gått over fjorden innenfor øyene i Bærum. Fjordområdets gamle navn, Slepene, betyr veiene. I hovedsak var det bønder som fraktet varer de kunne selge i Oslo som benyttet ferdselsårene.

Om sommeren gikk trafikken med båt, delvis gjennom Hundsund og delvis utenom Snarøya. Allerede på slutten av 1500-tallet nevnes det at det måtte være høyt vann dersom man skulle komme gjennom Hundsund. Det var et vemmelig eller hundsk sted å ro. Dette kan være opprinnelsen til navnet Hundsund. Andre sier at navnet kommer av at her var det så grunt at en hund kunne vasse over.

Vinterveien, veien på fjordisen, gikk neppe utenfor Snarøya, men gikk inn Koksabukta og over til området hvor Sjøflyhavna ligger i dag. Derfra gikk vinterveien videre over Lysakerfjorden. Dette var "Ydre Slæbevei".

Tidligere gikk vinterveien i land omtrent ved Bruksveien 9 og ut på Snarøykilen ved Ankerbrygga ved Hundsund. Det viser et kart fra 1858. På slutten av 1700-tallet drev Ole Torgersen et landhandleri og bevertningssted på Halden gård. Muligheten for å drive handel der måtte ha sammenheng med at stedet lå ved den vinterveien som bøndene brukte når de kjørte lass til og fra byen. Muligens var det anlegget av Snarøen Bruk i 1869 eller de mildere vintrene som medførte at vinterveien ble lagt inn Koksabukta der isen var sikrere. Kommunens plikt til å holde veien brøytet ble også hevdet lengst der. Man kunne tidligere se lange tog av hestevogner som trafikkerte denne vinterveien på sin ferd fra områdene i vest til Oslo.


Mer om samferdsel: Se Rik på historie. Gå til s. 30.


Kilder:

Eggen, Arnljot. (1960). Snarøya før og nå. Snarøen vel

Rik på historie

 

 

 

 

 

 

Gjennom dette området gikk det trafikk til og fra Oslo sommer og vinter.
Kilde:
Norgeskart.no
Bruksveien 9
Ankerbrygga
Sjøflyhavna
Koksabukta
Halden