Tilbake til startsiden

Steinerskolen

 

 

Se også detaljkart

Steinerskolen i Bærum har adresse Grav gårdsvei 5.

Steinerskolen overtok Grav gård og parkområdet som hørte til gården i 1971. I våningshuset på gården ble det plass til 4 klasser, mens drengestua tjente som medarbeiderbolig. I 1975 flyttet skolen inn i et nybygg, tegnet av Molle og Per Cappelen. Bygget ble kalt Cappelenbygget. Hovedhuset ble da brukt til administrasjon og nyetablert barnehage. Skolen utvidet i 1987/1988 med Småklassebygget, tegnet av Jan Arve Andersen. I 1991 ble Cappelenbygget utvidet med flere klasserom. Låven ble bygget om til å huse både administrasjon og undervisningsrom etter at skolen fikk ny teater- og musikklinje på videregående trinn i 2005.

Skolen er en kombinert barne- og ungdomsskole (1 - 10) og videregående skole med studiespesialiseringslinje, musikklinje og teaterlinje, alle med én klasse på hvert trinn. I tillegg er to barnehager tilknyttet skolen. Skolen har fritidshjem for 1. - 4. klasse. Skolen har ca. 200 elever i barne- og ungdomsskolen i skoleåret 2018/2019.

Skolen ble til etter initiativ fra lærere ved Steinerskolen i Oslo som hadde mange Bærumsbarn i sine klasser. De mest aktive var Lydia Høst, Christian Smit og Liv Breidvik. Med god hjelp fra Bærum kommune, ved skolesjef Thorleif Øisang, og foreldrerepresentanter i stiftelsesstyret, Bernhard Lindvik og Ole Martin Siem, kunne skolen etablere seg på Grav gård.

I Steinerbladet finner vi en kort beskrivelse av de metoder, pedagogikken, steinerskolen er baser på. Nedenfor står et utdrag av de første sidene i dette bladet:

"I de første klassetrinn skal elevene i steinerskolen møte den sansbare verden før de møter abstraksjoner og teorier. Barn lærer uanstrengt så lenge lærerne lykkes i å holde undringen og interessen levende. Ved å la sansene få fortrinn, reduseres ikke fenomener til tørre fakta, men bevarer sin frodighet som del av barnas omgivelser.

I alle fag på steinerskolen skjer en utvikling fra det konkrete; det som kan sanses, oppleves og erfares, til begreper, abstraksjoner og teori. Men i takt med at barn blir ungdom, utvikles evne og lyst til abstrakt tenkning, og i tråd med elevenes utvikling øker omfanget av teori i undervisningen. Tillit til egne sanseinntrykk og erfaringer gir barn trygghet til å bearbeide fagenes innhold på en selvstendig måte. Slik skapes i mindre grad respekt for innarbeidede "sannheter" og tolkninger, derimot et større rom for å tenke nye tanker. Her ligger en av de viktigste forutsetningene for nysgjerrighet og lærelyst. I steinerpedagogikken trekkes det en sammenheng mellom det unge barnets tillit til egen sansning og ungdommens tillit til egen tenkning.

Kunnskap er et sentralt mål i en steinerskole, men kunnskap er til for å kunne bearbeide forhold rundt oss, og må ikke forveksles med fakta. For verden endrer seg, det som var viktig i går er kanskje glemt i morgen. Det eleven har bruk for, er interesse for verden, god vurderingsevne og selvstendig tenkning. Steinerskolens metode for å stimulere nysgjerrighet og interesse har livsløpet som horisont."

 
Kilder:

Lokalhistoriewiki

Bærum kommune. Månedens kulturminne

Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet

Steinerskolen

 

 

 

 

Steinerskolen 2019. Vi ser den tidligere drengestuen (til venstre) og den tidligere hovedbygningen på Grav gård som er skolefritidshjem, og der de yngste skoleelevene holder til i dag (2019). Sett fra sydøst. Foto: Knut Erik Skarning
Steinerskolen 2019. Skolebygningene her er fra 1988, og kalles Småklassebygget.
Sett fra øst. Foto: Knut Erik Skarning
Steinerskolen 2019. Vi ser de nyere skolebygningene fra 1975, også kalt Cappelenbygget. Sett fra vest. Foto: Knut Erik Skarning
Steinerskolen 2019. Låven på Grav gård (til venstre) er tatt i bruk for administrasjon og noe undervisning. Sett fra sydøst. Foto: Knut Erik Skarning