Tjernsrudtjernet
Tjernsrudtjernet er et tjern sørvest for Jarmyra. Tjernet hadde tilløp fra Vollsbekken, som kom fra Øvre Voll, og gikk over Jarmyra. Bekken over Jarmyra gikk i rør fra 1950, men bekken ble åpnet i 2022. Tjernet renner ut i Tjernsrudbekken, som går til Stabekkstua ved Gamle Ringeriksvei. Derfra heter bekken Skallumbekken, som renner ut i Holtekilen i nærheten av
Holtet. På midten av 1800-tallet ble det satt ut ørret i denne bekken. Det var i 2023 planlagt å åpne også Skallumbekken. Åpne bekker samler opp overflatevann og bidrar til å unngå flommer.
Tjernet var atskillig større omkring 1920. Her var det både brygge og badeplass for flere av eiendommene, som da hadde tinglyst fiskerett og båtrett. Vinterstid var tjernet en viktig isleverandør til husholdningene, og det var skøyteis for barna. Senere har tjernet grodd delvis igjen.
Da utbyggingen av boliger kom i gang i området, ble det sluppet mye urenset kloakk ut i tjernet. omkring 1940 ble kloakken lagt om, og dette hadde god effekt. På 1950-tallet var tjernet igjen en naturperle.
Tjernet er en frodig liten kalkrik innsjø hvor vannplanter, sjøfugl (bant annet stokkender og sothøner) og fisk (blant annet karuss) trives godt. Rundt tjernet er det sumpskog.
I en rapport fra Miljødirektoratet står følgende (noe redigert):
"Området er gitt høy verdivurdering (A) på grunn av sjeldne og særpregete biosamfunn, særlig knyttet til kantvegetasjon og kalksump, med forekomst av en rekke rødlistearter og regionalt sjeldne arter. Det er uvanlig å finne så intakte biomangfoldsmessige ”hot spots” midt i tettbygd strøk. Forekomsten av kjempestarr ved Tjernsrudtjernet er en av tre gjenværende i Oslo og Akershus (det er 6−7 gjenværende forekomster i Norge), og er Norges største. Verdien av selve innsjøen (som tidligere trolig var en kransalgesjø) er forringet på grunn av kraftig eutrofiering (gjengroing) og betydelig utarming av biosamfunn. Lokaliteten har et stort potensial med hensyn på rødlistede invertebrater (virvelløse dyr)."
Tjernsrudtjernet var ett av tre tjern som ble brukt under innspillingen av filmen "De dødes tjern" i 1958. Denne norske filmen fra 1958 bygger på Bernhard Borges (André Bjerkes) roman fra 1942. Henny Moan spilte en av hovedrollene.
Et av de andre tjernene som ble benyttet i filmen var Steinstjernet. Dessuten ble Skomakertjern, ett av de tre vannene i Tryvann i Nordmarka, benyttet.
Gunnvor Galtung Haavik var en norsk departementsfunksjonær som ble avslørt som spion for russiske KGB i 1977. Hun møtte sin KGB-kontakt blant annet på Tjernsrud stasjon, og de gikk trolig turer rundt Tjernsrudtjernet og utvekslet informasjon.
Kilder:
Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet
Naturverdier ved Tjernsrudtjernet (2009), Bærum kommune
Geir Engebretsen (red.). (2024). 100 år på Jar. Jar Vel
