Tilbake til startsiden

Øverlandselven

 

 

Øverlandselven starter der Sæterbekken og Østernbekken møtes, og den ender i Engervannet.

Elver var lenge en viktig energikilde for kverner og sager. Se markørene som står langs elven på katene for områdene Hosle, Haslum, Løkeberg og Blommenholm. Det var imidlertid begrenset hvor mye økonomisk nytte bygdefolk kunne ha av disse virksomhetene. Etter 1662 fikk byborgerne enerett på utenrikshandel med trelast. I 1668 ble sagbruksvirksomheten monopolisert. I Bærum måtte bygdefolket da selge tømmeret sitt til sagbrukseierne på Bærums Verk, Nesøgodset og Bogstadgodset, og gikk dermed glipp av fortjenesten ved å sage og selge selv. Monopolet varte helt til 1854. Det var en tilsvarende ordning for møller og kverner.

Elven har betydd mye for matproduksjonen. Den var en viktig vannkilde for jordbruk og hagebruk. Dessuten kunne man fiske laks, ørret og ål i elven.

I tilknytning til elven finnes områder med sumpskog og edelløvskog som er viktig å ta vare på.

Engervannet er et svært viktig raste-, myte(fjærfellings)- og næringsområde for våtmarksfugl, spesielt andefugl. Om vinteren er ofte kun området ved utløpet i sørvest isfritt. Her samler det seg da store mengder med måker og andefugl. I trekktidene vår og høst er de grunne områdene ved innløpet i nordøst spesielt attraktive for mange arter vadefugler og gjess. I juli - august kan det samles flere hundre andefugler midt på vannet, blant annet for å myte. I myteperioden bytter endene vingefjær. Dette er en periode da de mister evnen til å fly, og er derfor svært sårbare for forstyrrelser. I Artsdatabanken er det registrert 137 fuglearter ved vannet, hvorav ca. 30 er på Norsk rødliste for arter 2015.

Øverlandselven ble etter hvert svært forurenset. En grunn til dette var boligbyggingen som startet tidlig på 1900-tallet. På 1960-tallet ble de kommunale fyllingene Øverland-I og Øverland-II tatt i bruk. En kraftig avrenning fra disse, fra åpne septikdammer og annet industri- og husholdningsavfall, bidro til ytterligere forurensning.

Ulike tiltak har ført til at elven i dag er mye mindre forurenset, men fortsatt er tilsig av gjødselstoffer og plantevernmidler fra jordbruket en utfordring.

På grunn av den bedrede vannkvaliteten er sjøørreten kommet tilbake i elven. Dette har skjedd gjennom systematisk utsetting av plommesekkyngel. Hamang klekkeri, som ble etablert i 1857, har vært viktig for å få dette til. Fisken lever i elven til den er 2 - 4 år før den svømmer ut i havet i forbindelse med vårflom. Etter en vinter i sjøen gyter den første gang. Hver høst svømmer sjøørret fra Skagerak og laks fra Nord-Atlanteren opp Sandvikselven og Rønne elv, gjennom Engervannet og opp i Øverlandselven der den gyter.

Det som skiller Øverlandselven fra for eksempel Sandvikselven, er at den i liten grad har gravet seg ned i landskapet. Elven kjennetegnes av mange rolige partier og mindre fossefall.

Øverlandselven er grundig beskrevet i heftet Opplevelser langs Øverlandselva som også ligger på bibliotekene i Bærum.


Kilde:

Opplevelser langs Øverlandselva



 

Øverlandselven. Kilde: Google Maps
Øverlandselven
Sæterbekken
Østernbekken
Øverland
Øverlandselven
Øverlandselven
Engervannet
Dælivann