Tilbake til startsiden

Skotta

Se også detaljkart

Skotta ble ryddet i yngre jernalder (ca. 550 evt. - 1050 evt.). Navnet har også vært skrevet Skotte og kan komme av verbet å skotte; man kunne se utover det åpne terrenget.

I 1578 tilhørte hovedparten av gården Oslo hospital, som før reformasjonen på 1500-tallet var underlagt Laurentiuskirken i Oslo. En mindre part var underlagt Haslum kirke,
Nesøygodset
 og Bærums Verk.

Gårdens kalkovn lå like ovenfor dagens veikryss Dæliveien – Gamle Ringeriksvei, og leverte
23 tonn kalk til Akershus festning i 1602. Det er vanskelig å finne rester etter ovnen i dag.
Se detaljkart

I 1737 ble gården solgt til den daværende brukeren, og gården ble en selveiergård.
Tidlig på 1800-tallet ble gården delt i Søndre og Nordre Skotta. Det var to brødre som nå fikk hver sin del.

Plasser og bruk under Skotta.
Løkka. Her het det også Tipparary
Løkka ble lagt ut til boliger i 1990.
Se detaljkart

Sørjordet
Se detaljkart

Ommen
Ommen hadde navn etter gårdens kalkovn.
Se detaljkart

Bårdsløkka.
Se detaljkart

Nordre Skotta
Gården har de siste to hundre år vært eid av familiene Larsen, Nilsen, Christiansen og Bø.

Søndre Skotta (tidligere Nedre Skotta)
i 1857 ble gården kjøpt av Erik Østbye som eide Nordre Dæli og som etablerte gården Dalbo. Hans sønn, med samme navn, solgte i 1972 Søndre Skotta til Bærum kommune som kunstnerbolig. Deretter ble bygningen restaurert i samarbeid med Riksantikvaren.
Sommeren 1887 leide Harriet Backer rom her, og hun malte flere vakre malerier fra Skotta og Knabberud.
Fra tidlig på 1980-tallet bodde maleren Thore Furulund med familie på Søndre Skotta

Veien mellom Søndre Skotta og Dalbo ble trolig anlagt i forbindelse med at de to gårdene ble slått sammen. Et kart fra 1850 viser to veier gjennom området: den ene fra Stein på vestsiden av Dælivannet til Fleskum, den andre fra Garlaus til Fleskum på østsiden av Dælivannet.


Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.


Kilder:

lokalhistoriewiki.no (som bygger på: Bakken, Thor Chr. (red). (2008). Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon. Kunnskapsforlaget.)

Søndre Skotta

Kulutminnesok.no

Budstikka 26.4.2018

Rik på historie. Utgitt av Bærum kommune

 

 

Nordre Skotta 1900. Kilde: Bærum bibliotek

Søndre Skotta 1960. Sett fra syd. Man antar at hovedhuset (til venstre) ble bygget omkring 1800. Tømmerkjernen i  første etasje skal være mye eldre, muligens fra 1600-tallet, og betegnes som en akershusisk stue. De hvite stokkene øverst i fasaden, balustrene, har rokokkopreg. Noen mener huset er Bærums eldste bolighus.
Huset vi ser til høyre er den opprinnelige drengestua fra midten av 1800-tallet.
Driftsbygningen fra omkring år 1900 eksisterer ikke lenger, men de store granittsteinene ved veien skal ha tilhørt fundamentet for denne bygningen. Kilde: Bærum bibliotek
Søndre Skotta 2018. Foto: Knut Erik Skarning
Nordre Skotta 2018. Sett fra sydøst. Foto: Knut Erik Skarning