Tilbake til startsiden

Tveter

Tveter, også kalt Tveiter, kan ha vært ryddet i yngre jernalder. (550 evt. – 1050 evt.) i utmarka til gården Haslum. Navnet tror man betyr "utskilt part"" eller "jordstykke som ligger for seg selv". Tveter lå øde etter Svartedauden (1350) og ble antakelig delt mellom  Løkeberg og Haslum.
I 1625 hørte Tveiter Ødegård til Løkeberg. Senere er Tveter oppført som husmannsplass under Haslum.

Like etter andre verdenskrig (1940 – 1945) ble Tveter solgt og bygget ut med boliger. Tveterjordet ble bebygget med småhus. Arne Mohus skriver i Husmannsplasser i Bærum at "det ble en rimelig vakker og harmonisk bebyggelse med pene hager". Den gamle husmannsstua på Tveter lå lenge inne i bebyggelsen. Se detaljkart

På Tveterjordet sto det i 1947 en del enmanns- og tomannsboliger som kommunen selv hadde oppført. For å flytte inn måtte man kunne vise til vanskelige boforhold, og ha hjemstavnsrett eller arbeid i Bærum.

I dag er det ikke noe igjen av Tveter, men vi finne fortsatt navnene Tveterveien og Tveterjordet.
Se Kart med historiske navn.


Mer om husmannsvesenet: Se Rik på historie. Gå til s. 28.


Kilder:

Mohus, Arne. (1996). Husmannsplasser i Bærum Del 4. Bærum Bibliotek

Winge, Harald og Winge, Kristin Røgeberg (1974). Haslum gjennom 60 år. Utgitt av Haslum Vel

Martinsen, Liv. (1983). Asker og Bærum til 1840. Universitetsforlaget

Bærumskart

 

Se også detaljkart