Tilbake til startsiden

Ankerveien

Peder Anker, som var Norges første statsminister og eier av Bogstad gård, kjøpte Bærums Verk i 1791. Han trengte en ny vei for blant annet å frakte jern fra masovnene ved jernverkene sine til stangjernshammeren ved Hammeren i Maridalen. Langs Ankerveien lå Bærums Verk, masovnen og stangjernshammeren på Fossum, Bogstad Hovedgård, gruvene ved Sognsvann og en stangjernshammer og spikerhammere i Maridalen. En stangjernshammer banket råjernet fra masovnene slik at slaggrester ble fjernet, og man fikk smibare jernstenger.

Ankerveien ble bygget i perioden 1791 – 1793. Peder Anker sto bak denne og mange andre viktige veier i Norge, men Ankerveien i Bærum var hans private bedriftsvei. Bøndene hadde plikt til å holde veien ved like. Peder Anker hadde franske forbilder og satte store krav til kvaliteten på veien han sto for. Det fortelles at han red langs veien med et spyd han holdt på tvers, og endene av spydet skulle ikke komme borti noen busker eller trær. Hvis det skjedde, måtte bøndene betale.

Langs veien ser vi mange askeskaller, asketrær som er tykke og klumpete i toppen fordi bøndene stadig skar grener av dem til dyrefôr.

Den Bergenske Kongevei kommer inn på Ankerveien ved Øverland, og har felles løp med Ankerveien til Bærums Verk, og videre over Krokskogen mot Hole. Se egen omtale.

Veien ble en viktig ferdselsåre der det ble fraktet mye annet enn jern. Det fortelles at det på en dag kunne passere 100 - 150 kjørere med jern, kull, tømmer og korn.

Ankerveien er 20 km lang, hvorav 10 km ligger i Bærum. Grev Herman Wedel Jarlsberg forlenget den senere til Hakadals Verk, en strekning som kalles Greveveien.

Fra Stein gård og 1 km videre mot Fossum er Ankerveien spesielt godt bevart og er fredet etter kulturminneloven. Veien gikk opprinnelig gjennom Stein gård, men er nå lagt utenom.
Takket være midler avsatt av Bærum kommune, tilskudd fra Riksantikvaren, samt spillemidler, ble Ankerveien rehabilitert i 2005. Rehabiliteringsprosjektet gikk ut på å gjenopprette Ankerveien som et kulturhistorisk veifar, og en turvei som er brukbar for barnevogn og sykkel. Dette innebar tiltak som oppbygging av utvaskede veitrau med drenerende masser og nytt naturgrusdekke. Andre nødvendige tiltak for å bedre avrenningen har vært reetablering av gjengrodde grøfter. Dette har medført felling av trær, fjerning av stubber og rydding i buskas. På den fredete strekningen er det brukt naturpukk i oppbyggingen, og det er etablert historisk korrekte, steinsatte stikkrenner under veien. På de øvrige delene av veien er stikkrennene forblendet (dekket) med naturstein i åpningene. Gamle murer og steinsatte veikanter som har ligget skjult under torven er synliggjort. Utglidde stabbesteiner er satt på plass igjen.


Kilder:

Christensen. Trygve. (1999). Bærumsmarka før og nå – med området Kolsås – Dælivann. Eget forlag.

Lokalhistoriewiki

Bærum kommune. Månedens kulturminne



 

Ankerveien 2019. Vi ser asketrær som tidligere ble lauvet. Det innebar at kvister med løv ble kuttet av og brukt til fôr. Stammene ble da etter hvert tykke og klumpete øverst.
Sett fra sydvest. Foto: Knut Erik Skarning
I likhet med eiketrær, råtner ofte gamle asketrær og blir hule. Dette bildet er tatt ut gjennom et hull i et hult asketre. Foto: Knut Erik Skarning