Tilbake til startsiden

Haga Golf

 

Haga Golf er et golfanlegg i Griniveien 315. Haga Golf AS eier hele anlegget. Selskapet ble etablert i 1999 etter flere års planlegging. Grunnleggerne i selskapet var personer som kom fra Øvre- og Nedre Haga, Øverland, Nordhaug og Nordli. Selskapet leier 1100 dekar (mål) grunn fra de nevnte gårdene og har konsesjon for golfdrift frem til år 2050.

Finansieringen av anlegget er gjort ved tegning av aksjer i selskapet, og alle aksjonærer har spillerett på Hagas 27 hulls bane, samt fritt spill på Nordhaug golfbane (9-hull) som driftes av Toppgolf.

Haga Golf AS står for driften av golfanlegget på Haga og har direkte ansvar for bane og klubbhus. For å forenkle driften er provirksomhet og treningsanlegg organisert i egne enheter og satt bort til samarbeidspartnere.

Haga begynte i 2014 en oppgradering av banen. Oppgraderingen var ferdig i 2017.

Klubbhusanlegget fra 2003, tegnet av arkitekt Kari Nissen Brodtkorb, består av to kontrasterende bygninger. I den røde murbygningen som ligger inn mot terrenget ligger de fleste servicefunksjonene. Den andre delen har en stor buet vegg i gråbeiset trepanel som åpner seg med store glassflater mot lyset og trærne. Her er det golfbutikk i første etasje. I andre etasje lå tidligere Haga Restaurant, drevet av den prisbelønte kokken Terje Ness. Restauranten var en periode den eneste restauranten utenfor Oslo som hadde en stjerne i Michelinguiden, inntil Ness valgte å returnere stjernen. Nå er det et mindre serveringssted i bygningen. De to bygningene er forbundet med en luftig glassbro.

Det er funnet bosetningsspor fra jernalder (ca. 500 fvt. - 1050 evt.) og middelalder (ca. 500 evt. - 1500 evt.) under arkeologisk registrering av anlegget Haga golf.


Kilder:

Haga Golf

Lokalhistoriewiki

 



 

Golfbanen til Haga Golf 2019. Sett fra nordøst. Foto: Knut Erik Skarning
Klubbhuset til Haga Golf 2009. Det består av to deler. I bygningen til venstre er det et spisested og golfbutikk. Restauranten som lå her, er nedlagt. I huset til høyre finnes andre servicefunksjonene. Kilde: Bærum bibliotek