Tilbake til startsiden

Stein gård

 

Stein har adresse Gamle Ringeriksvei 179.

Gårdsnavnet har tidligere vært skrevet Steen. Det er et naturnavn som forteller at gården er gammel.
På gårdens område er det funnet en skafthulløks (steinøks med hull til skaftet), samt flere grav- og rydningsrøyser.
Se Kulturminnesøk (klikk på de brune R-ene på kartet du kommer til).

Korskirken i Oslo eide i år 1400 en del av gården. Hans Stein var selveier i 1616. Stein gård ble noen år senere kjøpt av Jørgen Phillipsen, lagmann i Christiania. Finneætlingen Henrik Henriksen kom, ifølge finnemanntallet fra 1686, fra Svartkiend (Toresplassen) på Krokskogen til Stein. Sønnen, Jørgen Henriksen, kjøpte Stein i 1714.

Gården hadde kalkovn ved krysset Gamle Ringeriksvei - Dæliveien. Se detaljkart
Stein leverte over 100 tonn kalk til Akershus festning i 1601, i samarbeid med gårdene Ramstad, Høvik og Østre Stabekk.
Se også Mer om kalkbrenning

Jørgen Steen på Stein kjøpte på 1880-tallet nabogården Gardlaus, som siden har hørt til Stein gård.

Innen området som i dag utgjør Steinsskogen gravlund, er det funnet rester etter tre kalkovner.

Gården ble i 1826 matrikulert (registrert) med 120 dekar (mål) innmark, 2 hester, 8 storfe og 10 sauer. I 1939 ble gården ved jordbrukstellingen oppført med 193 dekar dyrket jord og 1826 dekar skog og annen utmark, 3 hester, 27 storfe og 86 høns.

Store arealer på Steinshøgda og Steinsskogen ble bortleid til Franzefoss Bruk.


Plasser under Stein
Steinsommen
Steinsommen er nevnt i matrikkelen over husmenn i 1771.
Se Detaljkart

Øvre Steinskogen
Se egen omtale

Nedre Steinskogen
Se egen omtale

Sagstua ligger 300 m rett nord for gårdshusene. Her bodde sagmesteren på gårdens lokomobilsag (mobil dampdrevet sag). Huset som står her, er fra slutten av 1800-tallet.

Lybråtan lå nær toppen av Steinshøgda, ved kanten av steinbruddet som drives av Franzefoss Bruk.

Sollia lå sørvest for gården, nær sognegrensen mot Vestre Bærum. Muligens lå ødegården Skullerud i det samme området, der Gorostua er avmerket på kart fra 1832. Goro Kristoffers var legdslem på Stein i 1839. Det er vanskelig å finne nøyaktig plassering av disse stedene.


For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON". Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.

Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.


Kilder:

Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet

Lokalhistoriewiki (Om Lybråten)

Lokalhistoriewiki (Om Steinsommen)

Bærumskart

SEFRAK-registeret

Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)

 

 



 

Stein gård 2009. Sett fra vest. Våningshuset (til høyre) er fra første del av 1800-tallet, stabburet fra siste del av 1800-tallet, drengestua (helt til venstre) er fra første del av 1800-tallet og driftsbygningen (lengst bak) er fra omkring 1900. Kilde: Bærum bibliotek
Stein gård 1920. Sett fra sydvest. Den gangen gikk veien gjennom gården.
Kilde: Bærum bibliotek