Tilbake til startsiden

Engervannet

 

 

Engervannet har navn ette husmannsplassen Enger.

Vannet har et areal på 0,14 km2, er 1,1 km langt og største dybde er 4 m. Engervannet har Øverlandselven som tilførselselv i nordøst. I syd renner Rønne elv ut fra vannet og ned til Sandvikselven.

Engervannet er smalt og langstrakt med en lav, markert terskel, en forhøyning, på bunnen ved utløpet. Ved flo sjø kommer tungt saltvann inn i Engervannet, synker ned og blir liggende innestengt på grunn av terskelen. Det lette ferskvannet blir liggende over saltvannet. Sammen med næringsrike sedimenter og stor egenproduksjon av planter bidrar dette til at bunnskiktet som oftest er oksygenfritt. Planter som dør og synker ned til bunnen, bruker opp mye oksygen når de råtner.

Det er et rikt plante- og dyreliv i og rundt Engervannet. Om sommeren er vannet et viktig oppholds- og hekkeområde for en rekke fuglearter.

Engervannet var, sammen med Hunnbotn i Borge i Østfold, Norges første oppdrettsanlegg for laks og sjøørret i saltvann. Gårdene Løkeberg, Løkke og Blommenholm gikk i 1869 sammen om å lage et oppdrettsanlegg for ørret og laks i Engervannet. Yngel skulle slippes ut i Øverlandselven, og etter et par år ville de gå ned i "saltvandsparken" i Engervannet og vokse seg store. Ved Engervannets utløp skulle et stengsel, en demning, hindre fisken å komme videre ut i havet. De
to - tre gamle stolpene vi ser i dag (2020) på den lille øya i Engervannsoset er de siste synlige rester av denne saltvandsparken fra 1869. Parken ble ingen suksess.

Under annen verdenskrig, 25. sept. 1942, styrtet et britisk bombefly i Engervannet. Se Flystyrt i Engervannet.

I middelalderen (ca. 500 evt. - 1500 evt.) ble Engervannet kalt Folangr.

Før slaget i Oslo vinteren 1200, var kong Sverre ved Engervannet og spionerte da bondehæren, Baglerne, holdt rådslagning ute på isen. Bøndene i bygdene øst og vest for Oslofjorden hadde samlet en stor hær som var på vei mot Oslo. Bøndene var blant annet misfornøyde med skattene kongen hadde pålagt dem. Kong Sverre hadde samlet sin hær, Birkebeinerhæren, nær Oslo, og ville gjerne vite hvilke planer bondehæren hadde. Han fikk melding om at Baglerne hadde samlet seg på Folanger (Engervannet). Han red vestover med et par mann. De bant hestene i skogen ovenfor vannet, og Kong Sverre gikk alene ned til vannet, der han blandet seg med sine motstandere for å spionere. Etter at han hadde fått rede på slagplanen deres, red han med sine menn tilbake til Oslo. Dagen etter møttes det to hærene, og bondehæren led et stort nederlag.

Sverrestien har navn etter denne hendelsen.

Kilder:

Lokalhistoriewiki (Om Engervannet)

Lokalhistoriewiki (Om Sverrestien)

Store norske leksikon

Opplevelser langs Øverlandselva

Borgen, Per Otto. (2006). Asker og Bærum leksikon

Løvseth, Øystein (Red). (2011). Blommenholm i 100 år. Blommenholm vel 1911 - 2011. Blommenholm vel

 

 

 

 

 

 



 

Bandykamp på Engervannet på 1960-tallet. Kilde: Lokalhistoriewiki
Engervannet sett fra sydvest. Kilde: Skiforeningen
Engervannet år 1900. Stolpene vi ser er rester etter en demning for et fiskeoppdrettsanlegg. Sett fra sydvest. Kilde: Bærum bibliotek
Rønne elv som renner ut av Engervannet. I bakgrunnen ser vi Engervannet. Bildet er tatt år 1900. Sett fra sydvest. Kilde: Bærum bibliotek
I 2021 står fortsatt rester av et par stolper igjen. Sett fra nordøst, mot parkeringsplassen for Extra-butikken. Foto: Knut Erik Skarning