Høvik Nordre

 

 

 

Erik Høvik samlet Høvik gård i 1737 og fikk etter en brann i 1716 bygget nye bygninger på sørsiden av den hvite slottslignende hovedbygningen. Hovedhuset fra før brannen ble etter alt å dømme reddet fra brannen og er i dag innebygget i hovedbygningen.

Etter Eriks død i 1746 ble gården delt i Høvik Søndre som ble overtatt av sønnen Søren Eriksen, og Høvik Nordre som ble overtatt av den andre sønnen, Lars Eriksen.

Høvik Nordre ble kjøpt av grosserer Frithjof Plahte i 1876 og fikk bruksnr. 28. Plahte var en dyktig forretningsmann. Les mer om Frithjof Plahte nederst på siden.

Høvik Nordre lå opprinnelig nordøst for Høvik Søndre. Plahte så at det ble tungvint å drive eiendommen på begge sider av jernbanen, og i perioden 1870-1890 ble sannsynligvis alle husene på Høvik Nordre enten revet eller flyttet til nye Nordre (Nedre) Høvik i gårdens skog og havneområde ved sjøen, rett nord for plassen Båtstø. Det nye våningshuset var et laftet tømmerhus.

En av Plahtes døtre fra første ekteskap, Margaret Ann (Maggie), giftet seg med maleren Christian Skredsvig. Faren kjøpte i 1891 gården Fleskum i datterens navn som bryllupsgave.

Høvik Nordre ble etter hvert et av de beste jordbruk i bygda. Plahte innførte blant annet Jersykyr fra England.

Frithjof Plahte døde i 1899. Hans enke fra andre ekteskap, Marie, overtok gården med Otto Haug som bestyrer. Marie kjøpte området Ramstadsletta av gården Ramstad.

En av døtrene fra andre ekteskap, Marie, døde av tuberkulose. Moren ga da et større beløp til bygging av sykehuset på Dønski som fikk navnet Marie Plahtes Minde.

I 1900 gjorde bestyreren Otto Haug forsøk med grønnsakdyrking på gården. Etter hvert ble et av landets største grønnsaks- og plantegartnerier, Ramstad gartneri, med et areal på vel 250 mål, etablert. Det ble dyrket grønnsaker, meloner og tomater, dessuten snittblomster og stauder (flerårige planter). Gartneriet leverte til nesten hele Norge.

Gården hadde også et stort fjøs med kuer som forsynte Høviks beboere med varm nysilt melk morgen og kveld.

Etter hvert ble også Nordre Høvik utparsellert, og omkring 1970 ble gårdsbebyggelsen revet i forbindelse med byggingen av Norconsults store forretningskompleks i Maries vei. Bygningen ble senere overtatt av Saga Petroleum, og i 2012 – 2013 ble kontorbygningene omgjort til leiligheter. Området mellom Fjordlenken og Plahtejordet barnehage ble lenge omtalt som "Gårdstunet". Man kan se rester av den gamle låvebroen. Se bilde ovenfor. Hele området er i dag bebygget.

 

Plasser og andre eiendommer under Nordre Høvik

Båtstø
Se egen omtale

Sarbuvollen (Saltbuvollen)
Se egen omtale

Fagerstrand
Se egen omtale

Granly
Se egen omtale

Høvik bad, Lille Høvik og Tuft
Se egen omtale

Solbakken og Villa Solares
Se egen omtale

Plahtevillaen - Høvik gårds hovedbygning
Se egen omtale

Høvik kirke
Se egen omtale

Tørtberg
Se egen omtale

Hundebitt
På 1800-tallet hadde en hund på nabogården Ramstad bitt en person fra Høvik. For dette måtte Ramstad avstå en del av eiendommen til Høvik. Dette var rettspraksis ifølge Christian Vs Norske Lov fra 1687. Eiendommen fikk senere navnet Hundebitt.


Mer om Frithjof Plahte
Frithjof Plahte bodde som trelasthandler i England i flere år. I 1876 kjøpte han gården
Høvik Nordre
,
Han ga tomt til Høvik kirke, og andre deler av eiendommen ble også skilt ut. Han kjøpte gården Fleskum ved Dæhlivannet i 1885. Frithjof Plahte investerte i lokalt næringsliv som Sandvikens Kalkfabrik og Teglverk og Brønøens Kalkfabrik på Brønnøya.
Han var også med å starte sementfabrikken i Slemmestad.
Frithjof Plahte var styremedlem i Nydalens Compagnie fra 1896 til sin død i juli 1899. 


Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.


Kilder:

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 4. Bærum Bibliotek

Borgen, Per Otto. (2006). Asker og Bærum leksikon

Figved, Inger Lorange (red.). (2015). Høvik Verk vel 1915 - 2015. Vellet

Lokalhistoriewiki

Wikipedia

Bærumskart

 

 

 

 

 



 

Se også Detaljkart Høvik Søndre og Høvik Nordre
og Detaljkart Høvik Nordre etter flytting.
Vi ser innover Granalleen fra Høvikveien. I dette området lå opprinnelig Høvik Nordre. Bildet er tatt i 2019. Sett fra vest. Foto: Knut Erik Skarning
Plahtevillaen 1920. Kilde: Oslobilder
Høvik Nordre ble flyttet nærmere fjorden omkring 1880. På bildet ser vi rester etter låvebroen på den nye gården. Sett fra sydvest. Bildet er tatt i 2019.
Foto: Knut Erik Skarning
Høvik Nordre på 1800-tallet. Fasade mot vest. Gammel tegning.
Kilde: Bærum bibliotek
Slik så det ut på Høvik Nordre der bildet ovenfor er tatt.
Kilde: Lønnå, Finn (red.) (1984).Fagerstrand vel 1935 - 1985
Høvik Nordre omkring 1920. Vi ser uthusbygning til venstre og Bestyrerboligen til høyre. Sannsynligvis sett fra øst.
Kilde: Fra Norges næringsveie i tekst og bilder (1923)
Høvik Nordre omkring 1920. Til venstre ser vi oppbevaringskjeller for grønnsaker med vaskerom og ekpedisjonsrom. Så følger Arbeiderboligen med potetkjeller og uthusbygning/fjøs/låve. Sannsynligvis sett fra vest.
Kilde: Fra Norges næringsveie i tekst og bilder (1923)

 

Tilbake til startsiden