Tilbake til startsiden

Høvik kirke

 

 

 

Høvik kirke har adresse Sandviksveien 11.

Etter at jernbanen kom i 1872 ble det etter hvert vanlig at byfolk bygget sommerhus og helårsboliger i Bærum. Dette førte til befolkningsvekst, og behovet for nye kirker meldte seg. Etableringen av Industrisentra som Høvik Verk styrket også dette behovet.

Det ble først nedsatt en komité i 1891 som foreslo at kirken kunne legges til Tørtberg, Ballerud eller Kveldsro. Formannskapet innstilte på Tørtbergtometen, men på grunn av naboprotester i forbindelse med anleggelse av kirkegård, ble ikke dette alternativet valgt.

I 1894 ble Asker herred og prestegjeld delt i Asker, Vestre Bærum og Østre Bærum. Denne inndelingen førte med seg at Østre Bærum måtte komme i gang med å bygge en ny hovedkirke som lå mer sentralt enn Haslum kirke.

En ny komité ble nedsatt, og denne innstilte på å bygge ny kirke på en tomt som grosserer Frithjof Plahte stilte til rådighet ved Ramstad.

Grunnsteinen til det som i dag er Høvik kirke ble nedlagt i 1895. Tomten ble som nevnt stilt til rådighet av grosserer Frithjof Plahte. Dette var en eiendom som het Svingen og som var utskilt fra Høvik. Plahte satte som betingelse for å gi tomten, at det ikke skulle anlegges noen kirkegård ved kirken. Senere gikk han tilbake på dette, men det viste seg vanskelig å planere og drenere en kirkegård på dette området. Isteden ble Haslum kirkegård utvidet.

Kirken ble innviet 31. mars 1898 av biskop Anton Christian Bang. Da het kirken Østre Bærum kirke. Det var kong Oskar II som bestemte navnet. Først i 1953, da Høvik ble utskilt som eget prestegjeld, ble det offisielle navnet Høvik kirke.

Kong Oskar bestemte at den nye kirken, Østre Bærum kirke, skulle være "prestegjældets hovedkirke"", mens Haslum kirke skulle bli kapell. Dette var det vanskelig for folk å godta, Haslum hadde vært hovedkirke for svært mange mennesker siden 1190. Kirkedepartementet løste konflikten ved å fordele høytidsgudstjenestene mellom de to kirkene.

Høvik kirke ble bygget som en korskirke i tegl med ca. 450 sitteplasser.
Arkitekt for kirken var Henrik Nissen, og byggmester var Lorentz Christian Wagle. Stilarten er engelskinspirert nygotikk. Kirken har trappegavler, fremspring, spir, fialer (små, slanke tårn) og spissbuer, og er den eneste kirken i sitt slag i Norge.

Tårnet står på korets nordside og fører til at kirken får et markant asymmetrisk motiv. Tårnfoten tjener som sakristi og har dør til koret. På korets østgavl er det en sirkulær blending med årstallet 1897, som er året da selve bygningen sto ferdig.

Det originale orgelet ble bygget av Aug. Nielsen og hadde 11 stemmer. I 1922 ble det erstattet av et orgel med 27 stemmer, bygget av J. H. Jørgensen. Enda et nytt orgel ble montert i 1988. Dette er bygget i Danmark, har 24 stemmer og 1858 orgelpiper. Ifølge en organist skal det være et av Osloregionens beste orgler.

Kirkeklokkene er fra 1897 og er laget av C. Albert Bierling i Dresden. I 1974 ble klokkeringingen elektrisk, og klokkeren behøvde ikke lengre å gå de 76 trappetrinnene opp i tårnet for å ringe med klokkene.

De fleste glassmaleriene er laget av Rolf Klemetsrud. Motivene er fra julebudskapet, flukten fra Egypt, Moses og lovtavlene og Jesus som 12-åring i templet.
Glassmaleriene og alt øvrig glass er gitt av Høvik Glassverk og eieren Christiania Glassmagasin.

Flombelysning ute kom i 1959.

Høvik kirke har mange aktiviteter i tillegg til gudstjenester og høytidsmarkeringer. De har nå (2019) babysang, småbarnsang, barnegospel, søndagsskole, Tween Sing, lederkurs for ungdom, Høvik ungdomssenter (HUS), "middag for alle", Bærum Bachkor, konserter og et allsidig diakonalt arbeid. De har også lydstudio og øvingslokale for band.

Høvik menighetspleie ble startet i 1942 for å hjelpe syke og gamle. Etter hvert tok hjemmesykepleien i kommunen over dette arbeidet og menighetspleien la om arbeidet til å besøke syke og døende, støtte pårørende, arrangere hyggetreff, arrangere bussturer for eldre og å støtte barne- og ungdomsarbeid.
Menighetspleien ble nedlagt i 2014.

Ved siden av kirken ble det i 1972 oppført et menighetshus som også tjener som filial for Bærum bibliotek. Her har også speidergrupper holdt til.

Før bilen ble et vanlig transportmiddel, var det ikke alltid like lett å komme seg til og fra kirken. Omkring år 1900 fikk man ledelsen ved Vestbanen til å tilpasse togrutene mellom Lysaker og Sandvika slik at de passet med kirketidene.


Kilder:

Christie, H. C. (1948). Høvik kirke 50 år. Østre Bærum menighetsråd

Borgen, Per Otto. (2006). Asker og Bærum leksikon

Figved, Inger Lorange (red.). (2015). Høvik Verk vel 1915 - 2015. Vellet

Lokalhistoriewiki

Wikipedia

Norges kirker

Høvik menighet

 

 

 

 



 

Klubbhuset som sto ferdig i 2003. Kilde: Lokalhistoriewiki
Høvik kirke 2019. Foran ser vi tilbygget der det er menighetshus og bibliotek.
Foto: Knut Erik Skarning
Interiør fra Høvik kirke 1970. Kilde: Bærum bibliotek
Interiør fra Høvik kirke 1970. Kilde: Bærum bibliotek
På vei til kirken i 1910. Sett fra sydvest. Kilde: Bærum bibliotek
Høvik kirke 1970. Sett fra nord. Kilde: Bærum bibliotek
Høvik kirke omkring 1900. Sett fra nordøst. Kilde: Bærum bibliotek