Vi ser det som tidligere var Søndre Åmot (foran) og det som var Nordre Åmot (rett bakenfor driftsbygningen til venstre). Våningshuset på Nordre Åmot (Oppistua) er fra første del av 1800-tallet. Våningshuset på Søndre Åmot er fra andre halvdel av
1800-tallet. Driftsbygningen er fra 1943.
Bak gårdene ser vi Åmotdammen. Et stykke nedenfor den, til høyre, lå Åmotsaga.
I den gule bygningen foran gården eksperimenterte Narve Bonna med produksjon av plastski. Senere ble produsert ved skifabrikken lengre syd. Sett fra sydvest 1969.
Kilde: Bærum bibliotek
Se også detaljkart og kart med historiske navn, bl.a. på plasser under Åmot.

Åmot har adresse Byveien 1 og 3.

Åmot (Aamodt) ble antagelig bosatt i yngre jernalder (550 evt. – 1050 evt.). Gården ble ryddet mellom By og Vensås og er yngre enn disse. Navnet ble i 1398 skrevet Aamote og betyr elvemøte. Lomma og Vesleelva (fra Aurevann) møtes her.
Gården ble avfolket ved Svartedauden (1350), men ble tidlig gjenreist.
Åmot hørte i 1661 til kirken og har senere vært delt og hatt flere eiere.

Åmot er i dag én gård, men har tidligere vært delt.

Søndre Åmot ligger lengst syd.
Kristen O. Åmodt var gårdbruker på Søndre Åmot i 1903. Han var ordfører i Bærum 1920-1922 og bygde og drev Åmotsaga.
Søndre Åmot harogså blitt kalt Nedre Åmot.

Nordre Åmot ligger rett nord for Søndre Åmot. Conrad Clausen (eier av Bærums Verk) kjøpte Øvre Åmot (Nordre Åmot) i 1778, og gården lå under Bærums Verk frem til 1922. Da ble den kjøpt tilbake av Kristen O. Åmodt på Søndre Åmot. Han eide og drev da begge Åmotgårdene som ett bruk. Kristen O. Åmodt var ordfører i Bærum 1920 - 1922.
Senere overtok to sønner til Kristen hver sin Åmot-gård.

Nord-Åmot (Tyttebærhaugen) var opprinnelig en husmannsplass under Søndre Åmot og ble fradelt i 1855. I 1865 var Martin Larsen selveiende gårdbruker. Se egen omtale
Navnet Nordre Åmot, eller Nord-Åmot, brukes på denne plassen i Lokalhistoriewiki, på norgeskart.no og på Bærumskart. De bruker også navnet Tyttebærhaugen på det samme stedet.
Dette er forvirrende da Nordre Åmot også brukes om gården som lå rett nord for Søndre Åmot.

Husmannsplasser og småbruk som har ligget under Åmot
Se detaljkart og kart med historiske navn, bl.a. på plasser under Åmot.

Åkerløkka
Se egen omtale

Åmotsaga (Aamodtsaga): Se egen omtale

Det er funnet en pilspiss av flint på Kampehøgda, og en skafthulløks øverst i Kampebakkene.
Funnene er gjort på Åmots eiendom.


Gammalt frå Lommedæl`n
Egill Bø forteller i sin bok "Gammalt frå Lommedæl`n" (skrevet på lommedalsdialekt):
"Kristen O. Åmot, eller Åmmat'n som'n blei kalt, var bonde på Søndre, eller Nedre Åmmat. Han fekk kjøpt Øvre-Åmmat etter far sin. Åmmat-saga og høvleriet var hass verk. Han slo si' på politikken og blei ordfører i bøgda og fadder for Bærum sjukehus. Som de fleste andre som kom opp i ledelsen i storbøgda starte'n som formann i ungdomslaget Lausprett."

For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON". Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.


Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.


Kilder:

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 3. Bærum Bibliotek

Bø, Eigill. (1987). Gammalt frå Lommedæl'n. NKS-Forlaget

Bærumskart

norgeskart.no

Lokalhistoriewiki

SEFRAK-registeret

Grimestad, Sverre (2013). Nordmarka i nord. Dreyers forlag, Oslo


 

Åmot
Åmot sett fra sydvest 2017. Foto: Knut Erik Skarning
Tilbake til startsiden
Åmot 1954. Sett fra sydvest. Kilde: Bærum bibliotek