Tilbake til startsiden

Kampen og Jonsrudkampen

Se også detaljkart

I området lå opprinnelig gården Danielsbråten. Trolig stammer navnet fra skogfinnen Daniel Paulsen, som, sammen med Paul Madsen, skal ha kommet fra Sverige, og ulovlig ha ryddet plassen i 1660-årene i "kongelig majestets allmenning".

PÅ 1800-tallet, etter utskiftinger (omfordelinger av jord og skog), var gården delt. Den bestod da av Thomasrud, som lå der Kampen ligger i dag, og Østre og Vestre Kampen, som lå der Jonsrudkampen ligger i dag. Se detaljkart. Navnet Kampen er altså blitt brukt flere steder.
Østre og Vestre Kampen ble senere kjøpt av Øvre Jonsrud, derav det nåværende navnet Jonsrudkampen.

Navnet Kampen kan komme av den bratte fjellveggen i østhellingen mot Åmotkollen.
På 1700-tallet skal stedet ha blitt kalt Kampenhaug etter en kar som het Kristoffer Henriksen Kampenhaug som bodde der. Det er uklart når navnet ble kortet ned til bare Kampen.

Mange dyktige jegere har bodd på Kampen. I 1793 kom Ole Nilsen til Kampen. Hans store interesse var jakt, spesielt bjørnejakt, og han var en viden kjent jeger. Byfolk og andre søkte hans selskap, og Ole ble en læremester i kunsten å jakte. Jakten på bjørn foregikk med utlagt åte eller med selvskudd. Jakten ga også inntekter for gården. Det var gode priser både på bjørnekjøtt og bjørnepels.

Thore Eriksen kjøpte Thomasrud (nå Kampen) i 1852. Han og hans kone Maren Larsdatter ryddet og dyrket mer jord, og gården kunne fø 10 - 12 kuer og en hest. Deres sønn Martin overtok på begynnelsen av 1900-tallet. Med Martin og søsteren Mathilde begynte en ny æra i gårdens historie. Kampen, som tidligere hadde vært samlingssted for jegere, ble et senter for skiløpere og skiturister. Martin giftet seg med Olga og de fikk tvillingsdøtrene Marit og Åse.

Mixklubben, med toppskiløperne Thorleif Haug og Thoralf Strømstad som sentrale medlemmer, hadde tilhold på Kampen i mellomkrigstiden (1918 - 1940). De kokte sin egen skismøring som blant annet bestod av bivoks, kvae, sykkelslanger og grammofonplater. Klubben arrangerte også det kjente nyttårsrennet med langrenn og hopprenn i Kampenbakken i perioden 1918 – 1936.
Ved hopprennet 1924 var det, ifølge protokollen, 500 tilskuere. Kampenpokalen for lengste stående hopp står utstilt på skimuseet i Holmenkollen.
Sentralt i det spesielle skimiljøet på Kampen stor Martin Kampen. Han var en stor inspirator og miljøskaper. Han ryddet løyper og vedlikeholdt hoppbakken. Han var også en dyktig skiløper. I 1923 deltok han i Holmenkollens 50-km. Da gikk han først på ski fra Kampen til Holmenkollen. Der deltok han i løpet som hadde en runde innover Krokskogen og passerte Kampen. Etter løpet gikk han hjem igjen. Da hadde han krysset Sørkedalen fire ganger!

Kampen var et kjent serveringssted i perioden 1929 – 2000, drevet av flere generasjoner Kampen: Mathilde, Martin, Olga og Marit Kampen.

Familien på Kampen var sterkt engasjert i motstandsarbeidet under andre verdenskrig
(1940 - 1945), og holdt ofte ettersøkte folk i skjul, blant annet norske og russiske flyktninger. Under pløying fant Martin Kampen en gang to konteinere i åkeren. Innholdet ble levert til motstandsfolk, konteinerne ble senket i Setervann, og fallskjermene ble farget og sydd om til kjoler til barna.

Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.

Mer om finnene: Se Barlinddalen og finnene.

Kilder:

Bakken, Thor Chr. (red). (2008). Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon. Kunnskapsforlaget

Olsen, John H. (2007). Danielsbråten/Kampen - en finneplass, fra jaktsenter til Norges første skisenter. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 47.

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 3. Bærum Bibliotek. Martinsen, Liv. (1983)

Asker og Bærums historie. Asker og Bærum til 1840. Universitetsforlaget


Christensen. Trygve. (1999). Bærumsmarka. Gyldendal Norsk Forlag

Grimestad, Sverre (2013). Nordmarka i nord. Deryers forlag, Oslo

Odd Joachim Olsen. Beboer i Kampeveien 48 i Lommedalen

SEFRAK-registeret

 

 

 

Kampen år 1900. Sett fra nord. Kilde: Bærum Bibliotek

Martin Kampen i skiløypa 1923. Kilde: Bærum Bibliotek
Kampen 2007. Sett fra sydvest. Både driftsbygningen og bolighuset til høyre er fra midten av 1800-tallet. Kilde: Bærum bibliotek
Jonsrudkampen 2017. Tidligere Østre Kampen. Vi ser et seterhus fra begynnelsen av 1800-tallet. Til venstre, rett utenfor bildet, lå tidligere Vestre Kampen som er revet. Der er det bare rester etter grunnmurer å se. Foto: Knut Erik Skarning
Jonsrudkampen år 1900. Kilde: Bærum Bibliotek
Kampen 1930. Sett fra nordvest. Kilde: Bærum Bibliotek