Tilbake til startsiden

Ankerveien

Generell del. Denne delen står først i alle beskrivelsene av enkeltveier.
I Lommedalen har det langt tilbake i tid vært stier og veier til gårder og setre, til åkre og beitemarker, og til virksomheter som møller og sager.

Spesielt for Lommedalen er at det har vært ferdselsårer i forbindelse med frakt av trekull til, og jernprodukter fra Bærums Verk. Dessuten har det fra gammelt av vært ferdsel gjennom Lommedalen og videre over Krokskogen til Ringerike. På disse veiene har også pilegrimer vandret.

Man vet ikke i detalj hvor alle disse veiene har gått. Den eldste hovedferdselsveien gjennom dalen gikk antagelig på østsiden, litt opp fra eleven der det var tørrere. Det er påvist flere gravhauger fra bronsealder og jernalder her, noe som tyder på at det har vært bosetning svært lenge.

Når man snakker om gamle veier i Lommedalen dukker gjerne disse navnene opp:
(Se også Oversiktskart over veier)

Ankerveien, som gikk mellom Bærums Verk og Hammern i Maridalen.
Den gamle Bispeveien (middelaldervei, oldtidsvei) som Oslobispen Jens Nilssøn fulgte på sin visitasreise til Ringerike i 1594.
Pilegrimsleden. Denne gikk fra Oslo, gjennom Bærum og Lommedalen, over Krokskogen til Ringerike og videre til Nidaros.
Den bergenske kongevei. Dette var en kongevei som gikk fra Oslo, gjennom Bærum og Lommedalen, over Krokskogen og videre til Vestlandet.
Gamleveien. Dette er en vei på vestsiden av Lommedalen.

Alle disse veiene overlapper mye med hverandre, og som nevnt er ikke alle detaljer om hvor disse veiene gikk klare. Det bør også nevnes at det gikk et gammelt veifar fra innerst i Lommedalen over Kampen-området og ned i Sørkedalen.

Klikk på grønne markørene på hovedkartet for å se beskrivelser av veiene.

Mer om Ankerveien
Peder Anker, som var Norges første statsminister og eier av Bogstad gård, kjøpte Bærums Verk i 1791. Han trengte en ny vei for blant annet å frakte jern fra masovnene ved jernverkene sine til stangjernshammeren ved Hammeren i Maridalen. Langs Ankerveien lå Bærums Verk, masovnen og stangjernshammeren på Fossum, Bogstad Hovedgård, gruvene ved Sognsvann og en stangjernshammer og spikerhammere i Maridalen. En stangjernshammer banket råjernet fra masovnene slik at slaggrester ble fjernet, og man fikk smibare jernstenger.

Ankerveien ble bygget i perioden 1791 – 1793. Peder Anker sto bak denne og mange andre viktige veier i Norge, men Ankerveien i Bærum var hans private bedriftsvei. Bøndene hadde plikt til å holde veien ved like. Peder Anker hadde franske forbilder og satte store krav til kvaliteten på veien han sto for. Det fortelles at han red langs veien med et spyd han holdt på tvers, og endene av spydet skulle ikke komme borti noen busker eller trær. Hvis det skjedde, måtte bøndene betale.

Langs veien ser vi mange askeskaller, asketrær som er tykke og klumpete i toppen fordi bøndene stadig skar grener av dem til dyrefor.

Den Bergenske Kongevei kommer inn på Ankerveien ved Øverland, og har felles løp med Ankerveien til Bærums Verk, og videre over Krokskogen mot Hole. Se egen omtale.

Veien ble en viktig ferdselsåre der det ble fraktet mye annet enn jern. Det fortelles at det på en dag kunne passere 100 - 150 kjørere med jern, kull, tømmer og korn.

Ankerveien er 20 km lang hvorav 10 km ligger i Bærum. Grev Herman Wedel Jarlsberg forlenget den senere til Hakadals Verk, en strekning som kalles Greveveien.

Fra Stein gård og 1 km videre mot Fossum er Ankerveien spesielt godt bevart og er fredet etter kulturminneloven. Veien gikk opprinnelig gjennom Stein gård, men er nå lagt utenom.
Takket være midler avsatt av Bærum kommune, tilskudd fra Riksantikvaren, samt spillemidler, ble Ankerveien rehabilitert i 2005. Rehabiliteringsprosjektet gikk ut på å gjenopprette Ankerveien som et kulturhistorisk veifar, og en turvei som er brukbar for barnevogn og sykkel. Dette innebar tiltak som oppbygging av utvaskede veitrau med drenerende masser og nytt naturgrusdekke. Andre nødvendige tiltak for å bedre avrenningen har vært reetablering av gjengrodde grøfter. Dette har medført felling av trær, fjerning av stubber og rydding i buskas. På den fredete strekningen er det brukt naturpukk i oppbyggingen, og det er etablert historisk korrekte, steinsatte stikkrenner under veien. På de øvrige delene av veien er stikkrennene forblendet med naturstein i åpningene. Gamle murer og steinsatte veikanter som har ligget skjult under torven er synliggjort. Utglidde stabbesteiner er satt på plass igjen.


Mer om samferdsel: Se Rik på historie. Gå til s. 30.

Kilder:

Lokalhistoriewiki

Bærum kommune. Månedens kulturminne

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 3. Bærum Bibliotek

Jacobsen, Jacob. (1976). Lommedalen: en bygd i bygda. Kulturutvalget i Bærum

Pilegrimsleden. Bærum. Bærum kommune ved Kulturvernkontoret

Artikler av Rolf Riiser i Budstikka, 6. og 29. mai 1997

Christensen. Trygve. (1999). Bærumsmarka før og nå – med området Kolsås – Dælivann. Eget forlag

Bærums Verk, i går, i dag, i morgen. Bærums Verk IF

Wikipedia

Flaggspretten

 

Ankerveien fra Steinskogen ned mot Bærums Verk
Kilde: Bærums Verk. Folder utgitt av Bærum kommune informasjonsavdelingen i samarbeid med Løvenskiold- Vækerø A/S 1986.
Se også Oversiktskart over veier
Ankerveien ser man tydelig rett bak Bærum Verk Skole. Sett fra vest.
Foto: Knut Erik Skarning
Kart over det gamle veisystemet ved Bærums Verk.
Kilde: Jacobsen, Jacob. (1998). Ridesti, Kongevei, Motorvei. Asker og Bærum historielag