Fåbro (Faabro)

Navnet kommer av at Lysakerelven, fra vikingetiden og frem til midt på 1800-tallet, het Fåd eller Fod. Fåbro er altså broen over Fåd. Navnet er norrønt og betyr gjerde eller grenseskille. Elven danner grense mellom Oslo og Bærum kommune. (I middelalderen var navnene Osloherad og Bergheimsherad). Ifølge Kirsten Steineger Vigander skal ikke navnet knyttes til grense, Lysakerelven var ikke en grense i vikingetiden.

Navnet Fåbro (Faabro) angir det eldste kjente brosted over elven.
Fossen kalles Fåbrofossen eller Granfossen. Den opprinnelige broen lå litt lengre opp i elven enn den broen vi ser i dag.

I 1221 skal Birkebeinere, (som støttet kong Håkon Håkonsson) ha vært i kamp med opprørerne, Ribbungene, ved Fåbro.
Det var også en trefning her i 1308 i forbindelse med en strid mellom Håkon V Magnusson og den svenske hertugen Erik av Sødermannland.

I 1594 var bispen Jens Nilssøn på visitasreise fra Oslo til Ringerike. Han sørget for at veien de fulgte ble beskrevet. Det er grunnen til at vi vet hvor den gamle oldtidsveien gikk. Veien gikk over Fåbro, som var det stedet man kunne passere eleven den gangen. Bro ved Lysaker, nede ved sjøen, kom ikke før på 1600-tallet.

Fåbrofossen (Granfossen) var en viktig energikilde, og det kom etter hvert flere industribedrifter her. Det kom pudder og stivelsesfabrikk, spikerfabrikk, nitroglyserinfabrikk (Sprengstoffabrikken), papirfabrikk (Granfos) og O. Mustad & Søn. Fossen hadde i 2020 et fall på 12,35 meter.

En av de mest aktive gründerne fra den tidligste industriperioden var Christian Braumann Tullin (1728 – 1765). Tullin var i sin tid en kjent dikter som hadde presteutdannelse fra København. Han studerte også rettslære og hadde interesse for handel. Tullins gate i Oslo er oppkalt etter han. Tullins mest kjente dikt heter Maidagen (En Maji Dag) som han skrev til et bryllup. Christian Tullins far var fra Tullien i Gudbrandsdalen, og det er ham Tullinløkken i Oslo har fått navnet fra.

Tullin bygget sommerhus nær Fåbrofossen ca. 1760. I likhet med andre rike forretningsmenn i samtiden hadde han bolig og kontor i Christiania og fabrikk og landsted på Lysaker.
Huset ble kalt Solerud. Det sto et toetasjes tømmerhus her fra før, og Tullin bygget videre på det. Huset fikk innglasset svalgang mot sør i begge etasjer, noe som var en helt ny bygningsform på den tiden. Huset ble noe ødelagt ved eksplosjonen på
Lysaker nitroglyserinfabrikk (Sprengstoffabrikken) i 1874. Det ble delvis bygget om. Senere er det totalrenovert av Mustad Eiendom.

Nå (2018) er det Hvitserk & Eventyrreiser AS som holder til i huset.

Pilegrimsleden passerer Faabro.


Kilder:

Wikipedia

Lokalhistoriewiki

Rasch-Engh, Rolf. (1988). Lysaker, en del av Bærum. Lysaker Rotary

Plakett på Tullins hus ved Fåbro

Kirsten Steineger Vigander

 


Fåbrofossen (Granfossen) 2018. Sett fra syd.
Foto: Knut Erik Skarning
Fåbrofossen (Granfossen) 1828. Kilde: Bærum bibliotek
Christian Braumann Tullin bygget sommerhus ved Fåbro omkring 1760. Huset ser slik ut i dag (2018), etter mange ombygginger. Foto: Knut Erik Skarning
Fåbro gård 1980. Vi ser Fåbrofossen (Granfossen) foran. Kilde: Bærum bibliotek
Oppe til høyre ser vi huset Tullin bygget. Slik så det ut i 1866. Til venstre ser vi Lysaker nitroglyserinfabrikken. Her lå tidligere Faabro Spikerfabrikk. Kilde: Bærum bibliotek
Huset som Tullin bygget ble delvis ødelagt av en stor eksplosjon ved sprengstoffabrikken Lysaker nitroglyserinfabrikk i 1874. Vi ser innglasset svalgang mot sør i begge etasjer. Kilde: Bærum bibliotek
Andre hus på Fåbro gård (2018). Foto: Knut Erik Skarning
Pilegrimsleden gikk over Fåbro. Bildet er fra 2018. Foto: Knut Erik Skarning

 

 

Tilbake til startsiden