Gamle Drammensvei, tidligere Kongeveien (Sølvveien) til Kongsberg

I riktig gammel tid fantes det ingen store ferdselsveier nede ved sjøen ved Lysaker. Oldtidsveien, eller Bispeveien, som biskop Jens Nilssøn fulgte på sin visitasreise til Ringerike i 1594, gikk over Fåbro, et stykke opp fra sjøen.

Senere kom imidlertid en stor hovedvei til å gå over Lysaker. Kongeveien (Sølvveien) mot Drammen til Kongsberg og den Bergenske Kongevei mot Ringerike fulgte her samme traséen. Omkring 1665 ble denne kjøreveien mellom Christiania og Drammen bygget ferdig, Dette var den gamle Kongeveien som ikke først og fremst skulle forbinde Christiania med Drammen, men som skulle være en forbindelse til Kongsberg, der man hadde funnet sølv.
Veien het kongevei fordi kongen var ensbetydende med staten, og dette var statens vei. Navnet kom ikke av at kongene reiste mye på denne veien.

Bøndene langs veien hadde plikt til å vedlikeholde den. Dette kunne være en krevende jobb, og det var strenge straffer hvis arbeidet ikke ble gjort.
Til tross for bøndenes vedlikehold, kunne man neppe kjøre med hest og kjerre før år 1800. All transport den gang gikk på hesteryggen med kløvsadel eller ved å slepe lasten etter hestene.

Ferdselen var beskjeden til å begynne med. I 1818 ble det opprettet en rute med hester og vogn to ganger i uken hver vei. Denne var beregnet på passasjerer og fraktgods. Først i 1837 ble det regelmessig kjøring hele uken, og få år etter kunne avisene melde at selskapet "nå hadde fått en smakfull og bekvem vogn der i regelen bringer passasjerene frem til Drammen på 5 timer".
I 1843 ble omnibussen Løven, med plass til 20 passasjerer satt inn på ruten. Omnibuss er en hestetrukken vogn for passasjerer. Disse vognene kjørte alle Gamle Drammensvei over Østre Stabekk inntil den nye veien til Drammen (nå Sandviksveien) ble ferdig i 1859. Da jernbanen åpnet Drammensbanen i 1872 ble selskapet utkonkurrert og måtte innstille sin virksomhet. Toget brukte bare to timer til Drammen.

Gamle historier forteller om mer eller mindre lovlige skjenkestuer langs veien.
Ved Lysaker var det lenge (lovlig) gjestgiveri og skysstasjon.

Kongeveien fulgte for en stor del det som i dag heter Gamle Drammensvei. Både når det gjelder bredde og plassering i terrenget bærer dagens Gamle Drammensveien preg av å være en gammel vei.

Det ser ut til at Kongeveien i 1660-årene ikke fulgte den nåværende Professor Kohts vei fra Lysaker mot Østre Stabekk. Dette terrenget har vært myrlendt, og her har det antakelig bare vært vintervei. Sommerveien kan ha gått høyere opp, og har muligens fulgt den nåværende Solliveien. Se kartene ovenfor.
I 1859 ble Drammensveien lagt der Professor Kohts vei går nå.

 I 1956 kunne alle se hvordan den nye Drammensveien spiste seg frem – meter for meter. Det var anleggstiden for den nye E18 som hadde begynt. 18000 kubikkmeter fjell ble sprengt vekk fra Fornebukollen. Veien skulle være 24 meter bred med to kjørebaner i hver retning, og etter planen skulle det være fortau, sykkelbaner og grøntstripe i midten. Både fortau, sykkelbane og grøntstripe forsvant ganske snart fra planene.

Senere har veien stadig blitt oppgradert. I dag (2018) blir store endringer av veisystemet planlagt.


Mer om samferdsel: Se Rik på historie. Gå til s. 30.


Kilder:

Kongevei og andre Drammenske hovedveier i Asker og Bærum

Lønnå, Finn. (1986). Langs kongevei og gammel Drammensvei i Asker og Bærum. Asker og Bærum historielag

Rasch-Engh, Rolf. (2000). Lysaker, gammelt boområde og næringssenter. Lysaker vel

Stabekkfilmen

 

 

Her ser vi et fotografi av omtrent samme område som kartet ovenfor dekker. Gamle Drammensvei følger Professor Kohts vei som vi ser tar av fra den nye Drammensveien nederst til venstre på bildet. Nede til venstre ser vi også Lysakermyra med tjernet som ble fylt igjen omkring år 2000. Bildet er fra 1971.Kilde: kart.1881
Kartet viser hvor Kongeveien (Sølvveien) gikk ved Lysaker. Veien er den tykke heltrukne streken. Vi ser at veien svingte nedom Sollerud gård (trekanten nederst til høyre). De andre markeringene på kartet er omtalt andre steder på nettstedet. Se Kart med historiske navn.
Kilde: Rasch-Engh, Rolf. (2000). Lysaker, gammelt boområde og næringssenter. Lysaker Vel
Samme område 2016. Gamle Drammensvei er lagt under lokk (midt på bildet) .Kilde: kart.1881
Professor Kohts vei
Lysakermyra
Kart med brun strek som viser hvor den opprinnelige veien til Drammen kan ha gått ifølge Bærum kommunes kart over gamle veier. Kilde: Bærumskart
Kart med blå stiplet strek som viser hvor den opprinnelige sommerveien (fra 1665) til Drammen kan ha gått i følge Kongevei og andre Drammenske hovedveier i Asker og Bærum av Gunnar Tveit.
Her ser vi også at vintervei (lysebrun stiplet strek) og sommervei (blå strek) gikk på ulike steder.
Tilbake til startsiden