Granfos Næringspark, tidligere Granfos brug

Granfos Brug (senere Granfos Bruk) lå mellom Lysakerelven og Vollsveien. Bedriften ble etablert i 1869 av ingeniør Otto Munthe Claudius Tobiesen, og var Norges andre tresliperi for eksport. Det første var Alvøen ved Bergen. Ved Granfos Brug ble det laget tremasse, som det var et stort eksportmarked for på den tiden. Tremasse, mekanisk masse, er laget ved at man benytter store slipesteiner til å slipe trestammer, hovedsakelig gran, sammen med vann. Da får man en masse som består av fine trefibre, og som kan brukes til å lage blant annet avispapir.

Granfos produserte også en periode sulfittcellulose. Dette er kjemisk masse man lager ved å koke treflis med en kjemikalieblanding. Sulfittcellulose kan blekes og brukes til å lage finere skrive- og trykkpapir.

Fra 1873 drev bruket papirproduksjon, og her var Granfos blant pionerbedriftene. Produksjonen startet med 17 ansatte og i 1895 var det 113. Bruket produserte i 1880 900 tonn avispapir og pakkepapir. Hovedproduktet ble etter hvert kreppet mykpapir som ble foredlet til toalettpapir, lommetørklær, kjøkkenruller o.l. Bedriften var først ute med fett-tett-papir (matpapir).

Tømmeret ble fløtet fra Bogstadvannet og ned Lysakerelven. Men Granfos hentet også tømmer med toget og fikk bygget et eget sidespor fra Lysaker stasjon. De ferdige produktene tok sjøveien, når de ikke ble fraktet med hest og vogn til Kristiania.

Det var vannkraften som gav grunnlag for driften, og Granfossen hadde et fall på 13 meter. Men fabrikken fikk tidlig problemer med vanntilførselen. Allerede før år 1900 gikk de over til å benytte en kullfyrt dampmaskin som kraftkilde. Tidlig på 1900-tallet kom elektrisk energi i bruk.

I 1960 hadde bedriften vokst seg stor, med 225 ansatte. Men bruket fikk etter hvert flere problemer med driften, og det var stor konkurranse i næringen, blant annet fra Finnland og Sverige. I 1981 ble Granfoss Brug lagt ned, etter sammenhengende drift i 112 år. I dag ligger Granfos Næringspark på området.


Arbeidskonflikter
Lysaker ble etter hvert et område med mye industri, og begynnelsen av 1900-tallet var en tid med klassekamp og arbeidskonflikter mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Ved Granfos Brug ble fagforening stiftet i 1901, uten at det var noen konflikt. Men i oktober 1902 samlet 50 arbeidsfolk seg rundt disponentboligen. Det ble skrevet at "de holdt spetakkel og kastede sten gjennom vinduene". Politi måtte tilkalles. De kom til fots og til hest og måtte avfyre skremmeskudd for å få ro. Episoden var et slags klimaks etter flere dagers uroligheter blant Granfosarbeiderne, etter at de var blitt truet med oppsigelser og lønnsreduksjon.

Et ekorn på ville veier
I boka "Granfos brug 100 år" fortelles at en sommerdag i 1957 kom et ekorn inn gjennom vinduet i maskinsalen. Det forskremte dyret løp og løp til det ble utslitt, ga opp og kom inn i maskineriet. Det ble en tragisk slutt for ekornet og en meget kostbar affære for fabrikken.

Granfos Næringspark
Granfos Næringspark er et område som består av nærmere 60 000
m2 næringsarealer, utviklet på den store eiendommen etter papirfabrikken Granfos Bruk.

Næringsparken sto klar i 1983. Den ble kjøpt av Vital Forsikring i 1991, og ble forvaltet av Vital Eiendom. Næringsparken hadde da om lag 65 leietakere fordelt på flere bransjer, blant annet finans, forsikring, IT, legemidler, energi og eiendom. I 2007 var det til sammen nærmere 1200 arbeidsplasser i næringsparken.

I dag (2018) heter virksomheten Granfos Næringspark AS med Mustad Eiendom som største aksjonær.


Mer om Industri i Bærum: Se Rik på historie. Gå til s. 54.

Kilder:

Lokalhistoriewiki (Om Granfod Brug)

Geelmuyden, Hans. (1969). Grafos Brug 100 år. Granfos Brug

Heide, Eivind. (1983). Lysakerelva

Lokalhistoriewiki (Om Granfos Næringspark)

Ulf Andresen. Tidligere eksportsjef ved Granfos
 

Produksjonshallen i papirfabrikken 1979. Kilde: Bærum bibliotek
Granfos Næringspark 2018. Sett fra nord (fra broen over fossen). Det vi ser var tidligere Granfos brug som lagde tremasse og papir. Legg merke til de gamle vannrørene til høyre på det øverste bilde. Til høyre ser vi et nærbilde, tatt nedenfra, av rørene. Rørene ledet vann fra øverst i fossen og inn til fabrikken, der vannet drev turbiner.
I den hvite bygningen helt til venstre ligger i dag (2019) Granfos Konferansesenter og Restaurant Fossekallen. Foto: Knut Erik Skarning

Dette huset er fra 1862, og er det eldste huset som står igjen på fabrikkområdet. Sett fra vest. I huset var det verksted og smie. Huset ble også kalt grisehuset fordi det var griser her under andre verdenskrig (1940 - 1945). Se også det nederste kartet og bildene nedenfor. Bildet er tatt i 2018. Foto: Knut Erik Skarning

Granfoss Bruk 1958. Sett fra nordøst. Fossen ligger til høyre på bildet. Bygningen vi ser til høyre er den samme som vi ser på det øverste bildet. Vi ser også tømmer som skal brukes i papirproduksjonen. Kilde: Bærum bibliotek
Granfoss Brug 1908. Sett fra øst. Vi ser papirfabrikken, en arbeiderbolig til venstre og en arbeiderbolig lengst til høyre. Disse bygningene ser vi også på kartet nedenfor. Kilde: Bærum bibliotek
Foto av Granfoss Brug 2018. Omtrent samme utsnitt som ovenfor. Det lille røde huset (Verkstedet) fra 1862, øverst i bildet, er det eldste huset som står igjen. Vi ser det også på det nestøverste bildet. Vi ser Disponentboligen som ligger til venstre med en mur av nye kontorbygg rundt. Kilde: Kart 1881
Disponentboligen 2018. Sett fra syd. Denne ligger ut mot Vollsveien og er fra 1870. Her bodde Torgersenfamilien. Denne familien styrte Granfos Bruk i flere generasjoner. Foran huset er det rester etter et parkanlegg. Foto: Knut Erik Skarning
Kart over Granfoss Bruk 1905. Vi ser vannrør som kommer inn fra venstre. Dette ser vi også på det øverte bildet. Vi ser også hvor spillvannet gikk tilbake til elven.
Kilde:
Kart 1881
Verksted. Det eldste huset
Arbeiderbolig
Arbeiderbolig
Papirfabrikken
Verkstedet
Bildet til venstre viser en slipestein som ble brukt til sliping av trestokker slik at man fikk tremasse. Tremassen kunne man bruke til å lage blant annet avispapir.
Foto: Knut Erik Skarning
Vannrør

 

 

 

Tilbake til startsiden