Tilbake til startsiden
Lysaker sag

 

Lysaker sag var et sagbruk som lå ved Møllefossen (Sagfossen), og som var i drift fra 1580. Det ble drevet tømmerhandel fra Lysaker til utlandet allerede på 1400-tallet, men med oppgangssagene fikk tømmereksporten et stort oppsving. Sagbrukene i distriktet var flomsager som bare var i drift under vår- og høstflommen. Først da Morten Lauritzen (død 1665) samlet Sørkedalsgodset og begynte byggingen av fløtningsdammer øverst i vassdraget, ble det virkelig oppsving i sagbruksdriften. Da kunne man regulere vannføringen.

Fra 1660 ble sagbruksnæringen strengt regulert. Kronen (Kongen) måtte sikre sitt eget behov for å bygge skip til flåten, og myndighetene var bekymret for skogenes tilstand etter mye hugst.

Lysaker sag fikk, som privilegert kvantumssag, rett til å skjære 4000 bord i 1686. Snart økte kvantumet til 5500 bord årlig. Omkring år 1700 var sagen blitt den største i Asker og Bærum. 

Peder Anker forpaktet Lysaker sag fra 1783 og moderniserte den i 1788. Den ble en såkalt silkesag, en oppgangssag som hadde en ramme med tre sagblad. Dermed kunne den skjære tre ganger så mye på samme tid. På ett år klarte den 20 000 bord. Sagbruket brant i 1807, men ble bygget opp igjen med en enklere sag, noe som tyder på at det ofte ikke var vann nok til å drive den gamle, store sagen.

Sogneprest Jacob Neumann skrev i 1828 at tømmer fra Askers skoger ble fraktet til fjorden og fløtet til Lysaker sag.

Skuren (de oppskårne bordene) ble sendt til Vækerø for utskipning.
Skuren fra Bærum ble kalt Danmarksdeler, fordi den var av en kvalitet som var salgbar i Danmark.

På 1870- og 1880-tallet var det tre sager i Lysakerelven: Lysaker, Jar og Fossum. De store skogene i Asker, Bærum, Aker og Ringeriksbygdene leverte tømmer til sagene. Fra 1880 ble det slutt med sagbruksdrift i nedre del av vassdraget. Alt tømmer ble fra nå av saget på den nye Fossumsagen, som ble Nordmarksgodsets viktigste sag. 

I årenes løp har det vært vanndrevne sager ved mange av fossefallene mange steder i Lysakerelven. Man mener det har ligget 10 sager mellom Bogstadvannet og Lysaker.

I en periode skal det også ha vært en sag ved Fåbrufossen (Granfossen). Se Kart med historiske navn. På 1700-tallet ble Peder Ankers sag ved Lysaker Mølle flyttet hit.

Kilder:

Rasch-Engh, Rolf. (1988). Lysaker, en del av Bærum. Lysaker Rotary

Lokalhistoriewiki

Hanssen, Finn Kinck. (1976). Om bruken av Lysakerelven. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 17

Lysaker sag er avmerket til venstre på dette kartet som er fra 1891. Kilde: Kart.1881
Figuren viser hvordan en oppgangssag fungerer. Kilde: Sagbruksmuseet
Møllefossen (Sagfossen) som ga energi til sag og mølle. Sagen lå bak Lysaker mølle vi ser litt av til venstre. Sett fra øst. Bildet er tatt i 2018. Foto: Knut Erik Skarning