Holte sag

 

 

 

Nordmarkgodset solgte i 1754 Rød gård (i Oslo), men beholdt fallrettighetene gården hadde i Lysakerelven.

En gang før 1797 ble det satt opp en oppgangssag ved Holtet.
Sagen sto trolig på tre søyler og en støttemur. En av søylene står fortsatt. Den er 7 meter høy og veier 150 tonn. Se bilde. Det må ha blitt fraktet store mengder stein til stedet i forbindelse med byggingen. Dette hadde Nordmarkgodset råd til.

Det ble også bygget en stor steinkistedemning i elven 30 - 40 meter ovenfor sagen. En steinkistedemning består av en kasse, en kiste, med tømmervegger som er fylt med stein. Demningen ble forankret på sidene i hardt fjell. Dette fjellet er en lavabergart, en magmagang, som er hardere enn kalk- og leirskiferen som ellers dominerer i området. Dammen var 40 meter bred og 150 meter lang. Den strakte seg opp til Melumøra, i nærheten av Melumbrua (Se kart). Her rant elven ut i sagdammen, og det ble sandbanker. En sandbanke kalles ofte en ør, og da har vi forklaringene på navnet Melumøra. Med den store dammen kunne man få en jevn tilførsel av vann til saga det meste av året.

Konene på stedet brukte Holtekulpen, og Ørakulpen ovenfor, også kalt stampen, til tøyvask.

I 1864 var det fire mann med sagmesterbrev som arbeidet på Holtesaga.

Husmannsplassen Holtet var bolig for sagmestere.

Virksomheten stoppet, ifølge heftet Lysakerelva (Lysakervassdragets venner 2020), i 1875. Da ble sagen utkonkurrert av sager som hadde sirkelsag.

På folderen Fra Fossum til Jar står det at sagen sysselsatte syv mann i 1885, som betyr at virksomheten varte lenger enn 1875.


Kilder:

Opplevelser langs Lysakerelva

Fra Fossum til Jar

Lysakervassdragets venner. (2020). Lysakerelva

Informasjonsplakat ved Melum bru

 

 

 

 

 

 



 

Til høyre, rett bak vannspeilet, ser vi en støttepilar til Holte sag. I forgrunnen ligger demningsfeste. Kilde: Fra Fossum til Jar