Tilbake til startsiden


Middelalderveien (Bispeveien) og Pilegrimsleden

 

Middelalderveien (Bispeveien)
I 1594 var biskopen Jens Nilssøn på visitasreise fra Oslo til Ringerike. Han sørget for at veien de fulgte ble beskrevet underveis, og det er grunnen til at vi vet hvor den gamle middelalderveien gikk. Veien gikk over Fåbro som var det stedet man kunne passere eleven den gangen. Bro ved Lysaker kom ikke før på 1600-tallet. Veien gikk videre nordover litt vest for Vollsveien, der det nå er villahager. Se det øverste kartet. Den fortsatte deretter gjennom Bærum mot Haslum kirke, så over til Lommedalen og videre over Krokskogen til Ringerike.
Det fantes ellers mange veier i middelalderen i Bærum. Vi konsentrerer oss om den man tror biskopen fulgte, og som må ha vært en hovedferdselsåre for de som skulle nordover til Ringerike.


Pilegrimsleden
Ingen vet i dag nøyaktig hvor pilegrimene vandret. De benyttet de veifar som lå der i middelalderen, og som de mente var hensiktsmessige å følge. I dag er en del veifar fått betegnelsen Pilegrimsleden. Betegnelsen er ny og ble ikke brukt i middelalderen. Pilegrimsleden ble ferdig merket i 1997 med stolper med symbol på. Pilegrimsleden sammenfaller mange steder med veifar man vet var gamle middelalderveier, men ofte er leden lagt utenom disse der disse veifarene for eksempel går gjennom villahager. Pilegrimsleden fra Oslo går over Fåbro og dreier så nordover Vollsveien ca. 200 m. Se det øverste kartet. Middelalderveien (Bispeveien) gikk litt vest for Vollsveien, gjennom det som nå er villahager.

Mer om pilegrimsvandringen
Gjennom å besøke hellige steder trodde mennesker i middelalderen at de kunne få helbredelse for sykdom, tilgivelse for synder, kortere tid i skjærsilden og oppleve særlige velsignelser i livet.
Et hellig sted var Olav Haraldssons (Olav den helliges) grav i Nidaros i Trondheim. Dit gikk det flere pilegrimsleder. Det gikk en vestre rute fra Oslo forbi Lysaker over Fåbro, gjennom Lommedalen, over Krokskogen, videre over Hadeland og opp gjennom Gudbrandsdalen. Det gikk også en østre rute rett nordover fra Oslo forbi Stange ved Hamar og opp gjennom Gudbrandsdalen. De fleste som skulle direkte fra Oslo til Trondheim vandret nok den østre ruta. De som gikk lengre vest gjennom Lommedalen kunne også besøke området på Ringerike der Olav Haraldsson vokste opp. Det er uklart nøyaktig hvor han vokste opp, det kan være Bønsnes, Stein eller Frøyshov. Gjennom sagn og tradisjon er det blitt fortalt at Olav den Hellige bygget kirkene på Stein og Bønsnes. Dette kan ha vært mål for pilegrimsvandring, men man har ikke god dokumentasjon på dette.
Pilegrimsvandring fikk et stort omfang i Norge, og varte frem til reformasjonen i 1537, kanskje enda lenger.

Kilder:

Falch, Elin. (1997). Pilegrimsleden. Bærum. Bærum kommune ved Kulturvernkontoret

Pilegrimsleden

Rasch-Engh, Rolf. (1988). Lysaker, en del av Bærum. Lysaker Rotary

Lokalhistoriewiki

Jacobsen, Jacob. Bispeveien gjennom Bærum. Vest for byen 7

Rolf Riisers artikler i Budstikka 18.april og 25. april 1997

 

 


Den merkede pilegrimsleden (mørkegrå strek) gjennom Bærum. Kilde: Pilegrimsleden
Hele Pilegrimsleden fra Oslo til Trondheim.
Kilde:
Pilegrimsleden. Bærum. (Bærum kommune ved Kulturvernkontoret)

Kart som viser hvor man mener Middelalderveien (Bispeveien) gikk, og hvor dagens Pilegrimsled (merket i terrenget) går. Der middelalderveien (Bispeveien) og Pilegrimsleden ikke faller sammen, er Middelalderveien prikket.
Kilde: Bærumskart

Pilegrimsleden over Fåbrofossen 2018.
Foto: Knut Erik Skarning
Pilegrimsleden.
Middelalderveien