Tilbake til startsiden

Sollerud

Gårdsnavnet er satt sammen av mannsnavnet Sǫrli og rud. Rud betyr rydning, og rud-gårdene antar man er fra tidsperioden mellom 1000 evt. og 1350 evt.

Det er funnet flere økser med skafthull på eiendommen.

Sollerud disponerte, sammen med Lysaker, de to nederste fossene, Fåbrofossen (Granfossen) og Møllefossen (Sagfossen) i Lysakerelven. Gården hadde mølle og sag fra 1500-tallet.

Sollerud var et gammelt utskipningssted for tømmer. Engelske, tyske og hollandske skip kom inn Lysakerfjorden for å hente trevirke.
På land gikk kjøreveien gjennom Sollerud, og her var det mye transport av jordbruksprodukter fra bygdene i vest. Gjestgiveriet (vertshuset) som ble etablert på Sollerud, ble trolig godt besøkt.

Gården hørte til kirken i 1542 og ble senere krongods. Kongen eide gården frem til 1646. Senere har det vært flere eiere, blant annet Nesøygodset, Peder Collett og Torger Erichsen. Torger Erichsen bygget nytt våningshus i 1731 og drev gjestgiveri her. Se det nederste bildet som er tegnet av Hans Gude. Senere overtok fullmektig Arne Arnesen på Bærums Verk Sollerud.

I 1871 overtok legen Arne Rustad gården, og det medførte store forandringer. Veien ble flyttet på oversiden av gården og gamle hus, blant annet det gamle gjestgiveriet, ble revet. Rustad hadde vært mye ute i Europa og sett ny og gammel byggekunst, noe som førte til at han oppførte en ny hovedbygning i empirestil. Se de øverste bildene. Dette ble, ved siden av hovedbygningen på Bogstad, et av de flotteste privathus i mur i området. Huset ble oppført i pusset teglstein, og arkitekt var Heinrich Ernst Schirmer. Samtidig ble det oppført drengestue, stall og stabbur. Også disse husene er bevart. Samtlige bygninger er regulert til bevaring.

Rustad drev legepraksis på Lysaker de første årene.

Fra 1925 overtok Lysaker Kjemiske Fabrikk eiendommene til Sollerud.

Sollerud gård har gitt navn til boligstrøket Sollerud i bydel Ullern.

I dag (2018) står fortsatt hovedbygning, drengestua, driftsbygning og stabbur (Se bildet ovenfor).

Sollerudstranda skole tok i 1970-åra i bruk Sollerud og naboeiendommen Frantzebråten.

En detaljert omtale av Sollerud finnes i
Lysaker og Sollerud. Vest for byen (Asker og Bærum historielag.
Skrifter 1974 - 1977)


For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON". Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.

Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.


Mer om Boliger og arkitektur: Se Rik på historie. Gå til s. 90 og s.112.


Mer om Villabebyggelsen i Bærum: Stuvøy, Ingunn. (2019). Villabebyggelsen i Bærum 1872 - 2000. Årbok for Asker og Bærum historielag nr. 59. Kan studeres på Bekkestua bibliotek.


Kilder:

Heide, Eivind. (1983). Lysakerelva 

Plakett på bygningen.

Hanssen, Finn Kinck. (1976). Lysaker og Sollerud. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 17

SEFRAK-registeret

 

 

Hovedbygningen sett fra sydøst. Foto: Knut Erik Skarning
Hovedbygningen på Sollerud 2018. Sett fra nordvest. Foto: Knut Erik Skarning
Dette er et gjestgiveri (vertshus) som lå på Sollerud gård. Bildet er tegnet av den
14-årige Hans Gude i 1839.
Kilde: Bærum bibliotek
Andre gårdsbygninger på Sollerud 2018. Sett fra sydøst. Vi ser drengestuen til venstre, stall og stabbur til høyre. Foto: Knut Erik Skarning