Tilbake til startsiden

Sollerud

Kart: Se startsiden (nederste kart)

Adressen er i dag Drammensveien 290. (Gårdsnr. 9, Bruksnr. 550)

Adressen er Drammensveien 290. (Opprinnelig Gårdsnr. 9, Bruksnr. 1)

Gårdsnavnet er satt sammen av mannsnavnet Sǫrli og rud. Rud betyr rydning, og rud-gårdene antar man er fra middelalderen (ca. 1050 evt.–1537 evt.). Se også Om gårdsnavn

Det er funnet flere økser med skafthull på eiendommen.

Sollerud disponerte, sammen med Lysaker, de to nederste fossene, Fåbrofossen (Granfossen) og Møllefossen (Sagfossen) i Lysakerelven. Gården hadde mølle og sag fra 1500-tallet.

Sollerud var et gammelt utskipningssted for tømmer. Engelske, tyske og hollandske skip kom inn Lysakerfjorden for å hente trevirke.
På land gikk kjøreveien gjennom Sollerud, og her var det mye transport av jordbruksprodukter fra bygdene i vest. Gjestgiveriet (vertshuset) som ble etablert på Sollerud, ble trolig godt besøkt.

Gården hørte til kirken i 1542 og ble senere krongods. Kongen eide gården frem til 1646. Senere har det vært flere eiere, blant annet Nesøygodset, Peder Collett og Torger Erichsen. Torger Erichsen bygget nytt våningshus i 1731 og drev gjestgiveri her. Se det nederste bildet, som er tegnet av Hans Gude. Senere overtok fullmektig Arne Arnesen på Bærums Verk Sollerud.

I 1871 overtok legen Arne Rustad gården, og det medførte store forandringer. Veien ble flyttet på oversiden av gården, og gamle hus, blant annet det gamle gjestgiveriet, ble revet. Rustad hadde vært mye ute i Europa og sett ny og gammel byggekunst, noe som førte til at han oppførte en ny hovedbygning i empirestil. Se de øverste bildene. Dette ble, ved siden av hovedbygningen på Bogstad, et av de flotteste privathus i mur i området. Huset ble oppført i pusset teglstein, og arkitekt var Heinrich Ernst Schirmer. Samtidig ble det oppført drengestue, stall og stabbur. Også disse husene er bevart. Samtlige bygninger er regulert til bevaring.

Rustad drev legepraksis på Lysaker de første årene.

Fra 1925 overtok Lysaker Kjemiske Fabrikk eiendommene til Sollerud.

Sollerud gård har gitt navn til boligstrøket Sollerud i bydel Ullern.

Sollerudstranda skole tok i 1970-åra i bruk Sollerud og naboeiendommen Frantzebråten.

I 2025 eide Bærum kommune Sollerud.

En detaljert omtale av Sollerud finnes i
Lysaker og Sollerud. Vest for byen (Asker og Bærum historielag. Skrifter 1974−1977)


For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv Drammensveien 290 i søkefeltet. Velg deretter "SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON". Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.

Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum

Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum

Mer om Boliger og arkitektur: Se Rik på historie s. 90 og s.112


Kilder:

Heide, Eivind. (1983). Lysakerelva 

Plakett på hovedbygningen

Hanssen, Finn Kinck. (1976). Lysaker og Sollerud. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 17

SEFRAK-registeret

 

 

Hovedbygningen sett fra sydøst. Foto: Knut Erik Skarning
Hovedbygningen på Sollerud 2018. Sett fra nordvest. Foto: Knut Erik Skarning
Over: Dette er våningshuset (med gjestgiveri) som tidligere lå på Sollerud. Huset ble satt opp rundt 1770 og ble revet da empirebygningen ble oppførst av dr. Arne Rustad i 1871. Bildet er tegnet av den 14-årige Hans Gude (senere en av Norges viktigste nasjonalromantiske malere) i 1839. Kilde: Bærum bibliotek

Til høyre: En av øksene som er funnet på gården. Dette er en lavnakket skafthulløks fra steinalederen (senneolitikum)
(ca. 3500 fvt. fvt.–1700 fvt.)
Kilde: Unimusportalen
Andre gårdsbygninger på Sollerud 2018. Sett fra sydøst. Vi ser drengestuen til venstre, stall og stabbur til høyre. Foto: Knut Erik Skarning