Tilbake til startsiden

Smia og Telegrafverkets anlegg

Den gule murbygningen vi ser i dag (2018) var en av to murbygninger som opprinnelig sto her. I en tidlig periode skal det ha vært bekfabrikk i den ene bygningen. I den andre (se øverste bilde) skal det ha vært leketøysfabrikk og en smie som blant annet produserte kabelfester til jernbanen.

Bygningene ble oppført omkring år 1900.

Telegrafverket overtok stedet i 1924, fordi de trengte en base for montører og kabellager. I smia ble det nå laget redskaper til telemontørene, og den samme ambolten som står der i dag, ble benyttet til dette arbeidet.

Senere ble den ene bygningen revet. og den som står igjen var den som inneholdt smia.
I bygningen som ble revet, var det da smørehall, sveiseverksted og vaskehall.

Televerket eide for øvrig et stort område øst for smia. Der Gamle Drammensvei omsorgsbolig (etablert 2015) står i dag, var det et stort lager for skjøte- og fjernkabler. I tillegg var det kontorer for administrasjon, bilverksted og to snekkerverksteder. Se nederste bilde.

Det var satt opp brakker med køyesenger der de ansatte kunne bo. På det meste kunne det være 30 – 40 arbeidere knyttet til virksomheten. Det ble et lite samfunn av mennesker som levde tett på hverandre.

Bygningen med smia ble vernet i 1997 og ble beskrevet som enestående i sitt slag.
Den ble solgt til Bærum kommune i 1999. Telenor Kulturarv (tidligere Telemuseet) har i dag (2018) ansvar for kulturminner på tomta.

Telenor Kulturarv fikk kontakt med metallkunstneren Therese Mathiesen og kolleger av henne, og det ble åpnet kunstverksted i den gamle smia. Åpningen fant sted en septemberdag i 2015, da det ble holdt åpen dag med pølsegrilling over essa! Therese Mathiesen smir nå (2018) blant annet abstrakte skulpturer på den gamle ambolten.

Kilder:

telenorkulturarv.no

Historieblogg.no

Bærumskart

 

Telegrafverkets anlegg på Stabekk i 1930-årene. Sett fra øst. Smia ligger helt bak til venstre i bildet. Kilde: telenorkulturarv.no
I den gule bygningen hadde Telegrafverket smie i høyre (bakre) del. I venstre del var det leketøysfabrikk. Der den brune, høyere bygningen står, var det bekfabrikk.
Bildet er fra 2018. Foto: Knut Erik Skarning
Se også detaljkart