Tilbake til startsiden

Asker og Bærum Taxi har sin opprinnelse i Bærum Drosjeeierforening, som ble etablert i Sandvika i 1922 av 20 drosjeeiere med Ole Aamodt som formann. Han hadde drevet med offentlig hesteskyssbefordring siden 1911, og brakte den første drosjebilen til Bærum i 1915.

Drosjeholdeplassen i Sandvika ha ligget flere steder, ved Apoteket (to steder), ved Ringigården, ved Rådhuset og ved Leif Tronstads plass. Se bildene ovenfor.

Drosjetransport startet som en fri næring, og det ble behov for å regulere forholdene slik at det kunne bli et levebrød for den enkelte. Lensmannen delte ut de første drosjebevillingene.

De første offentlige holdeplassene som ble godkjent i Bærum, var Sandvika, Høvik, Stabekk og Lysaker.

Askers sju drosjeeiere med bevilling ble i 1927 tatt opp som medlemmer i Bærum Drosjeeierforening, men i 1936 brøt Asker-drosjene ut av samarbeidet og etablerte Asker Drosjeeierforening.

Det fantes 12 drosjer i Asker og 30 i Bærum omkring 1940.

1. juli 1946 ble Bærum Bilsentral etablert. Det var en billigere og mer rasjonell ordning enn å ha telefonvakt på hver enkelt holdeplass. Driften av sentralen ble overtatt av Bærum Drosjeeierforening i 1949.
I 1956 fikk de første bærumsdrosjene installert radiotelefon.
Radioholdeplasser ble etablert på Snarøya, Haslum, Bærum sykehus, Kolsås og Grav.
I 1959 ble det innført full døgntjeneste ved Bærum Bilsentral, som flyttet inn i Bærum Drosjeeieres hus på Høvik i 1964. Huset lå først i Solvikveien 9. Senere lå det i Ramstadsletta 2, og navnet var "Asker og Bærum Taxi AS". Se nederste bilde.

I 1957 ble drosjeeierforeningen og Bærum Bilsentral slått sammen, og det ble innført uniformspåbud for drosjeførerne.

På midten av 1960-tallet ble det startet en prøveordning med propandrift på en del drosjer i Asker og Bærum, som landets første. Ordningen ble avviklet i 1968 på grunn av manglende muligheter for gassfylling, samtidig som det ble innført kilometeravgift.

I 1983 skjedde overgangen til datastyrt sentraldrift, og det oppstod et stort behov for ny teknisk kompetanse. Samme år slo drosjeeierne i Asker og Bærum seg sammen for å makte de økonomiske utfordringene. Asker hadde da 36 hovedløyver, mens Bærum hadde 133.
Da Oslo Lufthavn ble flyttet til Gardermoen i 1998, hadde Asker og Bærum Taxisentral 263 hovedløyver og 91 reserveløyver.

Asker og Bærum Taxi har i dag (2021) hovedkontor i Solvikveien 9.

Miljøtaxi er et 100% heleid datterselskap eiet av Taxus Akershus AS.
Det håndterer alle tjenester og datatekniske løsninger som omfatter drosjesjåførens hverdag, herunder taksameter, bankterminal, samt bestillinger gjennom app, web og telefon.

 

Kilder:

Lokalhistoriewiki

Taxus

Kåre Fuglehaug. Han var drosjesjåfør fra omkring 1947, senere drosjeeier.
Hans datter, Elin, hadde også "drosjelappen".

 

 

 

 

 

 



 

Slik ser det ut i dag (2020) der drosjeholdeplassen lå. Til venstre ser vi Rådmann Halmrasts vei. Til høyre går Kinoveien ned. Den hvite bygningen er Ringigården.
Foto: Knut Erik Skarning

Asker og Bærum Taxi

Opprinnelig lå drosjeholdeplassen naturlig nok ved stasjonen, rett syd for Apoteket. Kilde: Bærum bibliotek
Huset til Asker og Bærum Taxi, Ramstadsletta 2, 2019.
Bildene nedenfor går gradvis bakover i tid. Kilde: Google Maps

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

På slutten av 1960-tallet lå drosjeholdeplassen ved Leif Tronstads plass. Det lille huset med det flate taket nede til venstre er drosjebua. Vi ser to drosjebiler. Vi ser Lundgården til venstre og samvirkelaget til høyre. Den gangen lå bussterminalen på nordsiden av Lundgården (nærmere elven). Kilde: Bærum bibliotek
Før dette lå drosjeholdeplassen mellom Apoteket og Langeleiken (uthusbygningen til apoteket). Vi ser drosjebua til venstre. Dette er den samme bua som sto på drosjeholdeplassen ved Ringigården.
S
e nedenfor. Fra da den nye Ringigården ble bygget i 1960 til drosjeholdeplassen ble etablert ved Apoteket, lå den ved Rådhuset, ved "Torget". Kilde: Bærum bibliotek

 

 

 

Før drosjeholdeplassen lå ved Rådhuset, lå holdeplassen og drosjebua ved Ringigården. Dette bildet er trolig fra slutten av 1940-tallet. Midt i bildet går veien som nå er kinoveien ned. Porten til høyre hører til Victoria Linoleumsfabrikk. Bygningen til venstre er yrkesskolen. Bildet er skaffet til veie av Elin Birgit Fuglehaug

 

 

Vi ser en av drosjesjåførene, Kåre Fuglehaug. Bildet er skaffet til veie av hans datter Elin Birgit Fuglehaug

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Over: Drosjeholdeplassen ved Ringigården omkring 1920. Bildet er tatt på samme sted som bildet nedenfor. Bak til venstre ser vi Middelskolen, "Rønna". Det grå huset til høyre er Ringigården.
Kilde: Lokalhistoriewiki

Til høyre: Drosjeskilt som tilhørte Olvar Groseth