Tilbake til startsiden

Gården ble utskilt fra Jong omkring år 1000 evt. Navnet kommer av mannsnavnet Bjørn.

Bjørnegård hørte til Nesøygodset i 1625 og fulgte med da Nesøygodset ble solgt til Knud Frantzen i 1633. Gården ble senere kjøpt av Jakob Didriksen som solgte den videre til Anna Krefting på Bærums Verk omkring 1682. Senere har det vært mange eierskifter.

Kulturpersonligheten Jenny Bjørnson, tidligere gift med Bjørnstjerne Bjørnsons sønn Bjørn, kjøpte Bjørnegård i 1892 og drev pensjonat på gården.
Mange kunstnere bodde der, deriblant Claude Monet da han var på sitt Norgesbesøk i 1895. På Bjørnegård undret Monet seg over nordmenns ustanselige selskapsliv om kveldene og mengden av små glass som gjestene helte i seg. Han var imidlertid godt fornøyd med maten. Se mer om Monet nedenfor.
Maleren Gerhard Munthe, Jenny Bjørnsons svigersønn, bodde også på Bjørnegård en periode. Han malte da mange bilder med motiver fra Sandvika.

I 1895 solgte Jenny Bjørnson Bjørnegård til grosserer P. H. Mathisen. Senere drev hun pensjonat i Stabekkstua.

I 1903 kjøpte landeier og forretningsdrivende Abraham Hesselberg Bjørnegård. Sønnen hans, skogeier og forstmann Fredrik Hesselberg-Meyer, vokste opp her. Frikirken kjøpte bygningene på Bjørnegård i 1946, oppførte sidebygning med hybler og drev bibelskole her til 1977. Da kjøpte en gruppe entusiastiske kvinner Bjørnegård og opprettet Stiftelsen Bjørnegård Ettervernshjem. Driften skjedde i samarbeid med Dikemark sykehus. I 1998 kjøpte Bærum kommune eiendommen med hovedbygning og sidebygning med klausul om at den fremtidige driften skulle komme psykisk syke til gode. Bjørnegård psykososiale senter startet som prosjekt i februar 2000 og ble fast tjenestested høsten 2002.

Bjørnegårdsjordet er blitt industriområde. Fabrikken Tomten ble i 1906 bygget på parsellen Myrvang. Myrvang ble utskilt fra Bjørnegård før 1903 til Edvard Lillehagen, som var en av Bærums Skiklubs kongepokalvinnere i 1889.

I 1828 hadde gården 105 dekar (mål) innmark, og en besetning på 2 hester, 8 kyr og 10 sauer. I 1939 hadde gården 105 dekar totalt, hvorav 55,3 var jordbruksareal. Brukeren W. Brynhildsen hadde 2 gamle hester, 2 kyr og 42 høns. Han dyrket 21 dekar havre, 6 dekar poteter, 1,5 dekar kål, 0,3 dekar gulrot, 0,5 dekar jordbær, 0,2 dekar purre, 0,3 dekar selleri, 0,3 dekar persille og 0,2 dekar tomater. I frukthagen var det 45 frukttrær og 56 bærbusker.


Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie. Gå til s. 23.


Mer om Claude Monet
Claude Monet (1840 - 1926) var født i Paris. Han oppholdt seg blant annet i London og i Zaandam i Nederland før han vendte tilbake til Frankrike. Claude Monet var en impresjonist innen malerkunsten. For disse kunstnerne var det ikke motivene som var viktigst, men inntrykkene, "l’impressions", som naturen hadde på kunstneren. Maleriene besto av små fargeflekker som på avstand smeltet sammen og ga inntrykk av helhet. Landskaper skulle helst males utendørs. På grunn av naturens stadige forandringer i farger og lys, måtte bildene males på kort tid.
Monet arbeidet med flere bilder samtidig og med samme motiv, men sett i skiftende belysninger. I 1877 malte han for eksempel en serie jernbanestasjoner med varierte røykeffekter. En serie høystakker ble til i 1890.

I Paris hadde Monet blitt kjent med den norske maleren Frits Thaulow som trolig fortalte om hvordan lyset skiftet i Norge, spesielt om vinteren. Monet var, allerede før han hadde vært i Norge, en ekte Ibsen-fan. Han hadde lest mange av Ibsens verker.
Frits Thaulow inviterte Monet til Norge, og han kom på besøk vinteren 1895. Han ble tatt imot på Østbanestasjonen i januar av sin stesønn, som var forlovet med en norsk kvinne. Den første tiden bodde han på hotell i Kristiania. Senere bodde han fem uker på Bjørnegård.

Monet malte 26 bilder mens han var i Norge. Mange av motivene han malte, var fra Sandvika og området omkring. Monet var betatt av Bærum i vinterdrakt, særlig virket Kolsås inspirerende. På 13 bilder var Kolsåstoppen med. Mens han bodde på Bjørnegård, hadde han etter et par uker hele 13 friluftsbilder under arbeid. Alle lerreter hadde samme format, og han tok samtlige med når han dro ut for å male. Han laget flere utgaver av motivet Løkke bro med Kolsåstoppen i bakgrunnen. En versjon av maleriet befinner seg i Nasjonalgalleriets samlinger. Se også Monethuset.


Militær eksersisplass
Akers Dragonkompani hadde ekserserplass på Bjørnegård fra 1770 til 1776 før det flyttet til Fusdal i Asker. Se detaljkart.


Kilder:

Lokalhistoriewiki (Om Bjørnegård)

Lokalhistoriewiki (Om Abraham Hesselberg-Meyer)

Sandvika kultursti. Bærum kommune. Kultur- og idrettsforvaltningen

Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet.

Bjørnegård aktivitetshus

Bærum kommune - Månedens Kulturminne

Flood, Ingeborg. Kunstnerliv på Bjørnegård 1894 - 95. Vest for byen (Asker og Bærum historielag. Skrifter 1961 - 1967)

Tangen, Ragnhild. (2017). Claude Monet i Bærum. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 57

Paul Chaffeys bloggspot

summab.com

 

 



 

Bjørnegård 1960. Sett fra syd. Kilde: Bærum bibliotek
Se også Detaljkart
Bjørnegård 2019. Sett fra syd. Foto: Knut Erik Skarning

Bjørnegård

Bjørnegård 1965. Interiør fra Rødsalen. Kilde: Bærum bibliotek
Bjørnegård 1960. Sett fra syd. Kilde: Bærum bibliotek
Bjørnegård 1950. Våningshuset til venstre er fra midten av 1800-tallet. Bolighuset bak våningshuset (midt i bildet) er fra slutten av 1800-tallet. Det forreste bolighuset er nyere. Sett fra sydøst. Kilde: Bærum bibliotek
Bjørnegård. Maleri av Claude Monet 1895: "Paysage de Norvege". Sammenlign med bildet ovenfor. Monet bodde på gården denne vinteren.
Kilde: Bærum bibliotek