Tilbake til startsiden
Den øverste brune trekanten viser gravhaugen. Den nederste viser rydningsrøyser. Kilde: Kulturminnesøk

Gravrøys 2

Gravhaugen, som ble dokumentert på nytt i 2007, er ca. 19 m i diameter og rundt 2 m høy. Den er med andre ord godt synlig i terrenget. Sentralt i toppen av gravhaugen er det et søkk som trolig kan knyttes opp til gravplyndring foretatt for lang tid siden - antagelig allerede i jernalder. Gravhaugen ligger på et området som kalles Hestehaugen.

I bronsealderen sto havet 11 - 20 meter høyere enn i dag, og Hestehaugen som ligger på rundt 40 meter over havet, utgjorde en markant åsrygg i et fjord- og skjærgårdslandskap. Slike, såkalte kystrøyser med utsikt til vann og sjø, er karakteristisk for bronsealderens graver. De må likevel regnes som sjeldne, sammenliknet med de tallrike gravhaugene som finnes fra jernalderen.
Gravrøysen på Jong var anlagt på det høyeste punktet, og den var bygget av stein og jord. Inntil røysa var det anlagt en steinlegning, en halvsirkelformet platting av stein.

I sentrum av røysa var det bygget et lite gravkammer av skiferheller. Trolig var beina fra likbålet lagt ned i et leirkar som var blitt knust av hellene i kammeret. Like utenfor kammeret, i en sprekk i berget, var det satt ned en barberkniv av bronse. Dette har utgjort hoved- eller primærgraven som gravmonumentet var bygget over. Analyse av de brente beina fra skjelettet tyder på at den døde var en voksen mann mellom 40 og 50 år. Barberkniven var særdeles fint utformet med et S-formet håndtak som også kan minne om en fugl. I Danmark er slike barberkniver vanligere og karakteristisk for en delperiode av yngre bronsealder (ca. 1100 fvt. - 900 fvt.).

I gravhaugen var det også en annen grav, hvor den døde også hadde fått med seg en barberkniv i bronse. Denne graven var enklere. Analyse av beinrester tyder på at denne graven var anlagt for et ungt, voksent individ, ikke over 30 år.

Helleristning med fotsålemotiv var hugget inn på en steinblokk litt utenfor haugen. Motivet var hugget inn ved bruk av såkalt prikkhuggingsteknikk. Det vil si gjentatte hugg med et spisst redskap, slik at det fremkommer uthulte linjer. Fotfigurene er i «normal» størrelse. Man tror fotsåler har hatt en sterk symbolverdi, men det er usikkert hva de symboliserte.

Steinlegningen inntil gravrøysa dekket også et tykt kulturlag. I dette laget lå det blant annet avfall som brent leire, brente bein, flintavslag og keramikkskår. Den eldste dateringen fra bunnen av laget, viser at stedet har vært brukt siden eldre bronsealder, flere hundre år før gravene ble anlagt. Men allerede i steinalderen har det vært mennesker her, noe som etterlatte steinredskaper av flint tyder på.

På et jorde rett ved haugen ble det registrert tre kokegroper under åkerlaget. Disse kokegropene er ikke datert, men vanligvis tidfestes slike groper til bronsealder og eldre jernalder. Kokegroper, bålgroper nedgravet i bakken, brukte man for å tilberede mat for mange personer. Kokegropfeltene er spor etter spesielle sammenkomster der det har foregått rituelle fellesmåltider.

Syd for haugen finnes to rydningsrøyser. Disse er overgrodde og vanskelig å finne.


Mer om den eldste historien i Bærum: Se Rik på historie. Gå til s. 4.


Kilder:

Heftet Helleritninger fra Oslo og Akershus.
Artikkelen er skrevet av Margrete Figenschou Simonsen. (2020).

Kulturminnesøk

 

Gravhaugen 2007. Sett fra øst.
Kilde: Akershus fylkeskommune.
Ovenfor: Gravhaugen sett fra vest. Det er en tydelig fordypning i haugen. Bildet er tatt i 2019.
Foto: Knut Erik Skarning

Til høyre: Flintfragment som ble funnet i haugen.
Kilde:
Akershus fylkeskommune.


Ovenfor: Barberkniv som ble funnet i haugen.

Til høyre: Helleristning med fotmotiv som ble funnet på en helle ved haugen.
Kilde: Heftet "Helleristninger fra Oslo og Akershus".

Artikkelen er skrevet av Margrete Figenschou Simonsen. (2020).