Tilbake til startsiden

I Sandvika Vels jubileumsavis juni 2021 står følgende:

I 1890 SØKTE CASPAR DONATO BRAMBANI Bærum kommune om økonomisk støtte til å sette opp 20 gassoljelykter i Sandvika på vegne av «Selskabet Sandvikens Gadebelysning». Private interessenter hadde tegnet seg for kr. 850 årlig i fem år. og Brambani håpet kommunen ville bidra med de resterende kr. 350 pr. år. Kommunen sa nei, og seks år senere ble «Selskabet for Sandviken Vel» stiftet. I juni 1896 ble følgende løpeseddel slått opp i Sandvika:
"Undertegnede tillader sig herved at inbyde til et møde af samtlige i og omkring Sandviken boende. der maatte interessere sig for dannelsen af et selskab med det formaal at virke til Sandvikens og nærmeste omegns vel under navn af "Selskabet ti Sandvikens Vel". Mødet vil blive afholdt hos herr Harreschow mandag den 29de juni førstkommende kl. 7 etterm. Sandviken den 17de juni 1896. I. Selil. P.H. Malthiessen. A Walle. D. Brambani."

Via de gamle protokollene aner man misnøye med den kommunale interessen for Sandvika, og mange av bidragsyterne til gatebetysningen var å finne blant vettets stiftere. 20 av Sandvikas beboere møtte opp hos Harreschow den junikvelden for 125 år siden. Referatet fra møtet er nøkternt og sier ikke så mye om agendaen. Men det var enighet om formålsparagrafen som slår fast al: «Selskabet. der bestaer av eiendomsbesiddere og beboere i Sandviken og nærmeste omegn. har til formaal at varetage disses fælles interesser i den udstrækning som generalforsamlingen maatte bestemme og de forhaanværende medlemmer maatte
I 1903 ble lovene revidert. og fra nå het del i formålsparagrafen at «Selskabet består av eiendomsbesiddere eller beboere i Sandviken eller omegne - kvinner og menn». Videre ble det fastslått at styret skulle ha seks medlemmer, hvorav minst en kvinne. Den første ble fru Julie Randers Christiansen. Hun satt i fem år. Det skulle imidlertid ta mer enn 80 år for vellet fikk sin første kvinnelige formann.

Alt på første styremøte startet man arbeidet med Sandvikas ve og vel, da man besluttet å undersøke mulighetene for å holde veien gjennom Sandvika «støyfri i den tørre årstiden», og hva det ville koste. Styret besluttet også redegjøre for opprenskning og utvidelse av de to brønnene i Sandvika. Den ene brønnen ble satt i stand og utstyrt med pumpe, men samtidig hadde Selskabet for Sandvikens Vel større planer; trykkvannsledning fra Stovivannet til Sandvika. Planene for denne vannledningen (senere en del av Bærum kommunale vannverk), var et av hovedmotivene bak stiftelsen av "selskabet".

Vellet var det første som ble stiftet i Bærum - skapt ut fra beboernes ønske om å gjøre noe med sitt eget nærmiljø - generasjoner før dette ordet ble oppfunnet.
Gjennom veltets historie ser vi at hovedfokuset de første årene handlet om arbeidet for lys, vei, vann og avløp. Den 15. mars 1905 skrev Budstikka: "Det elektriske lys i vaare gader straaler nu fra Bjørnegaard til Sjøholmen og til Woxmanns hus. - Et udmerket lys for våre forholde"

Trivsel i nærmiljøet er et moderne begrep, men har alltid vært et bakteppe for veiarbeidet. Det kan riktignok se ut som "Selskabet for Sandvikens Vel" utelukkende beskjeftiget seg med veier, lys og andre materielle prosjekter. som også det var en del av trivselen. Vellet hadde sans for andre verdier også; det støttet tiltak kommunen har overtatt i dag - som bidrag til sangkor. musikkorps og ulike foreninger.

Fra 1930 var det vellet, sammen med Sportsklubben Grane og Bærum Roklubb. som sto for
17. mai-feiringen. Etter krigen overtok Evje skole og Valler videregående skole ansvaret - stadig i samarbeide med vellet.
Gjennom 50- og 60 årene var vellet fortsatt involvert i spørsmål om veier og lysnett, og investerte mye penger i reparasjoner og vedlikehold. Samtidig overtok kommunen stadig flere av oppgavene som i et par generasjoner hadde vært sentrale saker i veltets arbeid. I 1953 ble veilyset i Sandvika kommunalt. senere fulgte Brynsveien, Vallerveien, Evjeveien og andre veier i området.

I 70-årene lå generelt vedlikehold av veier under kommunen, men vellet tok tak i nye veiproblemer - som f.eks. skoleveier. Sammen med Gjettum Vel jobbet vellet I Sandvika for forbedring av forholdene ved blant annet broen ved Brynsveien for barna på Evje skole.

Fra 20 medlemmer i 1986, har vellet nå nærmere 1700 medlemmer - som også inkluderer flere sameier og borettslag. I tillegg er det stadig flere næringsdrivende som melder seg inn.
Et vel skulle i utgangspunktet være et fellesskap, men i Sandvika Vel, som i andre vel - har det alltid vært en liten kjerne som har tatt seg av de løpende oppgavene. Uendelig mange frivillige timer har gått med til bestyrelse og direksjon (som det het før), i lyskomite, veikomite, eiendomskomite, badekomite og kanskje ikke minst i en lang rekke 17. mai komiteer.
Selv om mange av disse oppgavene som nevnt er overtatt av kommunen, er Sandvika Vel fortsatt opptatt av nærmiljøet - og særlig det å være et korrektiv til politiske beslutninger. Som ikke alltid er i lokalsamfunnets interesser. Vellets første kvinnelige formann (1981-1983) Jorunn Otterlei Sand sa det slik: «Det er vi i nærmiljøet som merker hvor skoen trykker, ikke politikerne»
.


Kilde:

Sandvika Vel: Jubileumsavis juni 2021

 

 

 

 

 

 

 



 

Herreschous Hotel 1910. Her ble Sandvika Vel, den gang Selskabet til Sandvikens Vel, stiftet.
Kilde: Bærum bibliotek

Sandvika Vel