Tilbake til startsiden


Sandvika havn er havneområdet rundt Sandviksbukta. Her er det blitt losset jernmalm og kalkstein, og det er blitt lastet jernprodukter, brent kalk, tømmer og trelast i århundrer. Bøndene i Bærum leverte kalk til byggingen av kirkene i Viken og Akershus på 1100-tallet. Malm fra Sørlandet ble transportert sjøveien til Sandvika og videre med hest og kjerre til Bærums Verk, som hadde laste-, losse- og lagringsplass på stranden nedenfor Malmskrivergården fra omkring 1640.
Ydre Slæbevei var transportåre over fjordisen mellom Sandvika og hovedstaden.

Sandvika har ikke hatt eget skipsverft, men det ble bygget seilskip her på 1600-tallet. Se det nederste bilde. Så lenge båtene ble bygget av tre, trengte man ikke verftsbygninger og annet spesialutstyr på stedet. Ved Sandvika var det tilgang på byggematerialer.

Dampskip
Sandvika fikk dampskipsforbindelse med Christiania i 1835. I 1857 leide Erik A. Walle, som eide nesten hele Sandvika, bort et areal av Sandvikstangen til Christiania og Omegn Dampskipsselskap. Selskapet bygget dampskipsbrygga her og et administrasjonsbygg som senere ble Havnekontoret. Etter noen få år ble det økonomiske vanskeligheter, og i 1862 måtte dampskipstrafikken innstille. Erik A. Walle kjøpte brygga og solgte den videre til Ladegaardsøens D/S i 1865. I 1866 overtok det rekonstruerte Christiania Dampskipsselskap rutefarten. Dampskipene "Oscar", "Sirius" og " Sartor" anløp Sandvika i årene fra omkring 1850 til 1890. Etter at jernbanen ble bygget i 1872, og trafikken på veien økte, ble anløpene av Sandvika og de øvrige stedene i indre fjord sløyfet.

I 1982 ble Dampskipsbrygga erstattet av Sandvika Havneterminal.


Havnestyre
Havnen fikk statlig godkjennelse i 1916, og Bærum havnestyre ble opprettet. Mye av sjøtransporten ble overført til land etter andre verdenskrig (1940 - 1945). Sandvika fikk ny kai i 1983. Det største skipet som har besøkt havnen, er M/S "Linden" på 6000 dødvektstonn i 1998.

I 2005 ble Sandvika godkjent som ISPS-havn (International Ship and Port facility security code). Havnedybden økte fra 4,5 meter til om lag 5,5 meter etter mudringsarbeider i 2008.

Havnen driftes av Bærum kommune, som også har ansvaret for ledbøyer og staker innenfor havnedistriktet, lanterner og brygger med fergetrafikk. Strekningen Steilene - Sandvika er godkjent farled av Kystverket, med 5 meter seilingsdyp inn til Sandvika. Det er 5 knops fartsgrense for fritidsfartøyer innenfor 150 meter fra land.

Havnen er utgangspunkt for cruisetrafikk. Politibåten er stasjonert ved kaien.

Isoppsynet
Fjordisen er turområde om vinteren, og Bærum kommune har eget isoppsyn, opprettet i 1796. Trygge isveier merkes med granbar fra havnen og ut til øyene, og det er opprettet en egen istelefon som gir informasjon om trygge og utrygge strekninger. Telefonen var i drift 2021 med telefonnummer: 800 81 818.


Kilder:

Lokalhistoriewiki

Bærum kommune - Månedens Kulturminne

Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet

Oma, Torgeir. (1990). Den gang Sandvika var byggested for krigsskip. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 30

 

 

 

 

 



 

Sandvika havn 1972. Foran ser vi dekket på Bulkskipet "Mini-Moon" som ble døpt i Sandvika havn i 1972. Vi ser Havnekontoret og Rådhuset i bakgrunnen.
Kilde: Bærum bibliotek
Sandvika havn 1957. Fra Fergebryggene gikk blant annet båten "Borøya" til Borøya og "øya 2" til øyene lengre ute i Vestfjorden. Kilde: Bærum bibliotek

Sandvika havn

Sandvika havn år 1900. Vi ser Kullageret og "Utskibingskai". Kilde: Bærum bibliotek
Sandvika havn. Kilde: Bærum bibliotek
Fergebryggene
Lastekaien.
Her lå dampskips- bryggen.
Havnekontoret
Lagringsområde. Brukt til lagring av trelast som skulle skipes ut og kull som kom inn.
Krigsskipet Staden Christiania ble bygget i Sandvika og sjøsatt i 1695. Kilde: Sjøfartsmuseet